Annonse
08:21 - 05. juni 2019

Med Saba ut i verden

Ellen Willes tale på Fifa-kongressen i 1986 var en av de viktigste i hele idrettshistorien.

I 1987 sto Norge som arrangør og vertsland for finalerundene i EM. Landslaget hadde gradvis forbedret resultatene, med solide seire mot Danmark, Tyskland, Frankrike, Sveits og Finland, men én skalp manglet i det norske beltet. Den blågule. Foto: Eystein Hanssen / NTB scanpix
Annonse

I 1987 hadde Norges Fotballforbund (NFF) innført et lønnssystem for landslagene. Herrene fikk ifølge budsjettene 7500 kroner for seier i «EM-kamper», og her må NFF ha inkludert «EM-kvalifiseringskamper», siden herrelaget ikke spilte EM-sluttspillkamper før i 2000. Uavgjort ga 3000 kroner til hver spiller, mens tap ga 300. I privatkamper ble det 1200 for uavgjort og 200 for tap. OL-landslaget fikk 3000 for seier i «OL-kval.kamp», 1500 for uavgjort og ingenting for tap.

Saba-serien. Og kvinnene? De fikk 3000 for hver seier i EM, og 1500 for uavgjort. Men dette var «i sin helhet betalt av A/S Saba-Mølnlycke», understreket NFF i sine årbøker. Altså en fabrikk i Tønsberg som produserte bind og tamponger. Sabas sponsorat av kvinnelandslaget startet allerede i 1979, da Norge arrangerte Nordisk mesterskap.

– Motivet var kommersielt og ideelt. Vi fikk mye oppmerksomhet, samtidig ville vi bidra til å reise damefotballen. Det fantes fortsatt folk som mente jenter ikke burde spille fotball. Det var gode, gamle Nicken som var generalsekretær, og jeg opplevde ikke ham som en av de gamle som tok avstand. Han var positiv til initiativet og samarbeidet, sier Dag Magerø Johansen, som var produktsjef for bind og tamponger i Saba.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse