Annonse
11:23 - 05. juni 2019

Syv punkter å ta med seg i neste innvandringsdebatt

Nordiske forskere har samlet kunnskapen om hva som får innvandrere ut i jobb. Her er det de fant ut.

På oppdrag fra Det nordiske ministerrådet har Nordens ledende forskere på innvandring og arbeidsmarked samlet det vi vet om hva som får innvandrere ut i jobb. Foto: Leif Gabrielsen / Samfoto 
Annonse

Journalist: – Vi kan lage en tipunktliste så leserne slipper å lese hele tidsskriftet selv.

Sjefen: – Hva er galt med sju eller elleve?

Journalist: – Så la det bli sju da, men i Morgenbladet skriver vi syv.

På oppdrag fra Det nordiske ministerrådet har et kobbel av Nordens ledende forskere på innvandring og arbeidsmarked samlet det vi vet om hva som får innvandrere ut i jobb. Rapporten Integrating immigrants into the Nordic Labour Markets ble lansert i Oslo 29. mai. Her er altså syv punkter å ta med seg neste gang du diskuterer innvandring:

1. Utfordringen: I alle de nordiske landene har omkring 30 prosent av innvandrerne fra land utenfor EU bare ungdomsskole eller mindre. Samtidig er Norge, Sverige, Finland og Island alle blant de fem EU- og EØS-landene der det er færrest jobber som bare krever slik utdannelse – bare 3–6 prosent. «Derfor er det et åpenbart misforhold i disse landene mellom ferdighetene til mange innvandrere og ferdighetskravene i de fleste jobbene», skriver Lars Calmfors og Nora Sánchez Gassen i rapportens sammendrag.

2. Barnehager fungerer! Innvandrerbarn som har gått i barnehage, gjør det mye bedre på lese- og skrivetester enn dem som ikke har det. Voksenopplæring får også flere ut i jobb, særlig innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land.

3. Ungdommene sliter. Skolesystemet sliter mest med å hjelpe ungdommene som vandrer inn i Norden. Her er forskningen dessverre begrenset, skriver rapportforfatterne, men dette ser ut til å fungere: Mer opplæring på eget morsmål, mer tid til å studere (for eksempel gjennom sommerskoler, eller færre fag som en kan fordype seg i), skriftlig vurdering i stedet for deprimerende karakterer, flere på yrkesfag.

4. Voksne må lære å jobbe. De såkalte introduksjonsprogrammene for voksne innvandrere lykkes (litt) bedre i å få folk i jobb nå enn før. De fleste slike programmer gir språkopplæring, og her er effektene små og uklare. Forskning både fra Norden og andre land finner at subsidierte jobber i privat sektor er det mest effektive arbeidsmarkedstiltaket for å få innvandrere ut i vanlig jobb.

4 ½. Forskerne finner derimot ikke noe støtte i empiriske studier til at private arbeidsmarkedsformidlere lykkes bedre enn offentlige. Derimot er de dyrere.

5. Mindre trygd? De norske forskerne Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum og Knut Røed analyserer hvordan trygdenivået påvirker innvandrernes arbeidsdeltagelse. Forskerne siterer norske studier som viser at innvandrere i motsetning til innfødte reduserte lønnsinntektene når trygdene øker. I Danmark førte differensiering av trygdesystemet, så innvandrere med kortere botid får mindre trygd til at flere kom ut i jobb. Forskerne konkluderer med at kutt i trygder vil få flere innvandrere ut i jobb, men de anbefaler ikke denne metoden: Veksten i sysselsetting vil gå på bekostning av betydelig vekst i fattigdommen, siden de fleste innvandrere som mottar trygder ikke vil komme i jobb selv om trygdene kuttes. I stedet anbefaler de å øke kravene til aktivitet (for eksempel språk og arbeidstrening) for å motta ulike stønader.

6. Kvinner er noe for seg selv. Innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land skiller seg ut med lavere yrkesdeltagelse enn de fleste andre grupper. Rapporten gjennomgår 26 studier av ulike tiltak rettet mot denne gruppen. Konklusjonen er at de fleste tiltakene ikke fungerer så veldig bra. To ting som virker er videregående og høyere utdanning og kutt i trygder om en ikke følger pålagte kvalifiseringsprogrammer.

7. Lønnskutt funker i teorien. Simon Ek og Per Skedinger anbefaler målrettede kutt i minstelønninger for å få innvandrere inn i arbeidsmarkedet. Dette er ikke basert på egne forsøk, men empiri som viser at færre innvandrere får jobb når minstelønningene øker – så da funker forhåpentligvis lønnskutt motsatt.

Rapporten konkluderer med at det er mange ulike tiltak som kan få flere innvandrere i jobb. «Men det er også en slående konklusjon» at ingen av enkelttiltakene viser seg å være veldig effektive.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse