Annonse
00:05 - 05. april 2019

Ordene som teller

Etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo ble franskmenn mindre skeptiske til innvandring enn folk i andre land. Politikere og journalisters omtale av terrorangrep er avgjørende for konsekvensene det får, ifølge ny doktorgrad.

Etter terroren: Sørgende legger ned blomster og minneord foran Charlie Hebdos lokaler i Paris, 14. januar 2015. Foto: Marc Piasecki / Getty Images
Annonse

Doktoren svarer

Øyvind Bugge Solheim

disputerte 29. mars ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Terrorism and Attitudes Toward Out-groups: A Political Perspective.

  Islamistiske terrorangrep leder ofte til skepsis overfor minoriteter og mindre støtte til innvandring. Du undersøker hvordan politikere og medier er med på å forme reaksjonene?

– Ja, man har antatt at holdningsendringene handler mest om frykten terrorangrep skaper i befolkningen, at det å være redd for å dø gjør deg intolerant – en generell mekanisme vi kjenner fra psykologien. Men mediedekningen og reaksjonen fra politikere har mye å si for hvordan konsekvensene blir.

– På hvilken måte?

– Det handler om hvor viktig man gjør terrorangrepet, og hvordan det rammes inn. Siden terrorangrepet 11. september har man forholdt seg ganske likt til nye angrep, selv de minste har fått massiv mediedekning og blitt gjort svært viktige, selv om det for eksempel kan ha dødd flere i trafikken samme dag. Når politikere og medier også setter det i sammenheng med innvandring til Europa og muslimske minoriteter, virker det inn på folks holdninger.

– Du tar både for deg islamistisk terror i Frankrike og høyreekstrem terror i Norge, og finner at man i Norge ble mer tillitsfulle overfor minoriteter etter 22. juli-angrepene. Hvorfor det?

– Jeg tror måten man snakket om angrepet på og hvordan mediene dekket det, mobiliserte rundt verdiene åpenhet, demokrati og toleranse. Folk ble mindre negative til minoriteter etterpå, mer tillitsfulle og mindre negative til innvandring. Jeg ville undersøke hva som lå bak dette, og om de endringene også kunne skje etter islamistisk terror. Om det var fordi det var høyreekstrem terror i Norge at vi reagerte på den måten, eller om det hadde noe med måten medier og politikere snakket på å gjøre.

– Du ser nærmere på reaksjonene i Frankrike etter angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015, og kosherbutikken to dager etter. Hva kjennetegnet dem?

– Allerede rett etter angrepene var François Hollande, Frankrikes daværende president, ute og snakket om republikanske verdier, og rammet det inn på en ganske annen måte enn det man har sett før. Fire millioner franskmenn gikk i de store republikanske marsjene rundt omkring i Frankrike og ropte «Je suis Charlie». Jeg sammenligner holdningsendringene i Frankrike etter angrepet med fem andre land i Europa, og finner at terrorangrepene ikke førte til negative holdninger til innvandring hos franskmenn, mens det førte til negative holdninger i de andre landene. Man fikk altså de reaksjonene man pleier å få utenfor landet, men ikke der angrepet skjedde.

– Hva er det som gjør at franskmenn reagerer annerledes?

– Jeg kan ikke teste akkurat hva som gjør det, men jeg antar at det handler om mobiliseringen rundt de franske verdiene, at folk ville være tolerante etter angrepet, og det ligger ganske tett på hva som skjedde her etter 22. juli. Jeg tror det henger sammen med den nasjonale dekningen. I Frankrike var det nok umulig å ikke få med seg alt om Charlie Hebdo-angrepene, mens dekningen var mye mer begrenset i andre land.

– New Zealands statsminister, Jacinda Ardern, har fått mye oppmerksomhet for sin håndtering av terrorangrepet mot to moskeer i mars. Hvordan ser du hennes reaksjon i lys av arbeidet ditt?

– Hun gjør mye riktig i å prøve å samle landet og prøve å finne frem til det som er felles for alle. Vi kan anta at det har positive konsekvenser både for hvordan den muslimske minoriteten føler seg ivaretatt, og hvordan den øvrige befolkningen ser på den. Spørsmålet er, hva ville skjedd om man absolutt ikke snakket om disse verdiene? Om angrepet bare ble omtalt som en gal manns verk? Det er naturlig å tro at ved å fremme noen sentrale verdier som svar på terroren, kan man bygge opp toleransen i etterkant, men at det ikke skjer av seg selv. Ardern har hatt en god tilnærming. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse