Aktuelt

Souvenirer tilpasset unge kvinners smak

Museumsbutikkene gjør smart i å revurdere slikkepottene, ifølge en ny doktograd.

---

Doktoren svarer

Joanna Iranowska disputerte ved UiO 25. Januar med avhandlingen Multiplying Munch: New Digital Practices at the Munch Museum.

---

Hva fant du ut?

Digitalisering av verker tar stadig mer plass i utstillinger, så jeg ville forstå hvordan og hvorfor kopier skapes, og hva slags rolle de spiller. Jeg valgte Munchmuseet fordi de har store deler av kunsten og brevene hans tilgjengelig og digitalisert på nettet. De har mange interessante reproduksjoner, som 2D-print av oljemalerier, så samlingen deres vokser hele tiden. Digitalisering er en kompleks og mindre mekanisk prosess enn flere tror, og flere aktører er involvert når en kopi skal skapes.

Hva er en god kopi av et maleri?

Jeg intervjuet ekspertene som jobbet på Munchmuseet og Nasjonalgalleriet og fant ut at de vurderte kopien etter disse kriteriene: om det kunne gi publikum en god opplevelse, hvor mye det lignet originalen, eventuelle etiske utfordringer, hvor mye det kostet, og sist men ikke minst hvordan deres kvaliteter endrer seg over tid.

– Hva er grunnen til at mønsteret til sengeteppet fra selvportrettet Mellom klokken og sengen er blitt brukt på alt fra handlenett til kaffekopper?

Før brukte museet flere av hans ekspresjonistiske motiver som Skrik på souvenirene de solgte, men i dag er det få fra Oslo som vil kjøpe en slikkepott med Skrik på. Ikoniske motiver blir utslitte klisjeer. Da museet skulle utvikle en ny merkevarestrategi i 2014-2015 fant de ut at den største publikumsgruppen var unge kvinner i Oslo, og på det tidspunktet var det ikke mange souvenirer i butikken som passet deres smak. I forbindelse med Jasper Johns + Munch-utstillingen i 2016 ble mønsteret trykket opp blant annet på handlenett, kaffekopper og museumsvenners klubbkort. Trykket var basert på både mønsteret slik det er malt i bildet, og det originale teppet. Mønsteret ble veldig populært.

– Nesten som en logo?

– Ja, nesten. Mønsteret er minimalistisk og diskret, og når man ser handlenettene kunne man nesten tro at var fra Marimekko.

– Har andre museer gjort lignende noe lignende?

– Ja, Van Gogh-museet i Amsterdam har brukt Van Goghs malerstrek som et abstrakt motiv på flere produkter. Så det er en tendens.

– Er det problematisk?

Jeg er usikker på om det er problematisk, men det er interessant fordi rebranding av Munchmuseet kan forstås som rebranding av selve kunstneren.

Mønsteret til sengeteppet er enkelt og estetisk. Reduserer man verdien av Munch sin kunst, når man i så stor grad fokuserer på en liten detalj fra et maleri?

Det er en slags redusering, men det er jo forståelig at publikum vil kjøpe fine ting til å pynte med. Produksjon av souvenirer til butikken er en kommersialisering av kunsten, og publikum blir konsumenter, men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.

– Tilbake til de digitale kopiene - når det finnes så mange digitale versjoner tilgjengelig, er det en fare for at folk dropper å dra på utstillinger?

Nei. Mona Lisa-effekten vil alltid være der. Mona Lisa er det verket som det finnes flest kopier av i verden. Likevel strømmer folk til for å se originalen. Jo flere kopier som finnes, jo mer øker lysten til å se originalen. Originalen har en aura som tiltrekker folk. De vil oppleve størrelsen og fargene. På den andre siden er det mulig å lage utstillinger med svært få originale verk. I Polin Museum of the History of Polish Jews i Warszawa har de en utstilling der det eneste originale objektet er liten mynt. Resten er historier fortalt gjennom digitale medier og plakater. Samtidig finnes det en motbevegelse med museer som stiller ut i white-cube-estetikken: kunstverk og hvite vegger.

Mer fra Aktuelt