Annonse
00:00 - 22. mars 2019

Følsomt sykefravær

Å jobbe med mennesker er både givende og belastende, og påvirker sykefraværet. Løsningen ligger i problemet, ifølge doktorgrad.

Annonse

Doktoren svarer

Anne-Marthe Rustad Indregard

Disputerte 25. januar ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Emotional dissonance, mental health complains, and sickness absence among employees working with customers and clients.

– Hvorfor blir mennesker som jobber med mennesker, slitne av det?

­– Følelser er alltid en del av samspillet mellom mennesker, og vi regulerer følelsene våre hele tiden. I jobbsammenheng er det forventet at man skal være i en bestemt rolle. Da skal man yte service, være omsorgsfull og vise forståelse. Vi har klare forventninger til hvordan en lærer eller en sykepleier skal opptre i bestemte situasjoner. Da kan det være krevende om det er ubalanse mellom følelsene man kjenner på og de man må vise utad, siden man må holde dem tilbake og kontrollere dem. Arbeidstagerne kan være ordentlig frustrerte over en situasjon, men utad må de være rolige og profesjonelle.

– Hvordan da?

– I en hverdag på åtte timer, kan det være krevende å hele tiden gå fra hyggelige til svært triste situasjoner.

– Bruker man opp empatien?

– Noen sier at de ikke kan fungere i yrket sitt i en hundre prosent stilling fordi de føler seg oppbrukt, tomme og uten energi til å møte de krevende situasjonene. Hvis man ikke får mulighet til å hente seg inn igjen og ventilere følelser, kan man havne i en nedadgående spiral og bli mer og mer sliten. Etter hvert kan man utvikle helseplager som gjør det vanskeligere å gå på jobb.

– Hva sier de til legen, og hva skriver legen i sykemeldingen?

– Belastningen kan føre til mange ulike helseplager. Det kan være mangel på søvn fordi man opplever stress. Eller muskel- og skjelettplager, som man vet har en sammenheng med psykologiske- og organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøet. Man får vond nakke fordi man går og spenner seg. Det kan også være lettere symptomer på angst og depresjon.

– For å finne sammenhengen mellom emosjonell utmattelse og sykefravær, koblet du spørreskjemadata fra arbeidstagere opp mot sykefraværsdata fra Nav. Hvordan kunne du vite at det ikke var andre faktorer som spilte inn?

– Jeg så at de som hadde rapportert om emosjonelle belastninger i jobbsammenheng, særlig ubalansen mellom følelsene man kjenner på og de man skal vise utad, hadde høyere risiko for å være sykemeldt året etter. Jeg lurte på hva som skjedde i tiden fra man oppga ubalanse til man ble sykemeldt, og så at flere oppga at de følte seg utmattet. Derfor kunne utmattelsen forklare sammenhengen mellom emosjonell ubalanse og sykefravær. Det tyder på at det er en prosess som forgår på jobb, før man går til legen. Det er mulig å fange opp de som begynner å bli slitne.

– Så arbeidsgiver kan gripe inn. Hva skal de gjøre?

– Forebyggingspotensialet på arbeidsplassen er stort. Man må jo jobbe med mennesker, så den belastningen kan man ikke ta bort. Men støtte fra ledelse og kolleger kan bidra til at man tåler belastningen bedre. Arbeidstagere som opplever at ledelsen er oppmerksomme på helsen deres, rapporterer i mindre grad om utmattelse og er mindre sykemeldt. Jeg skulle ønske jeg mer detaljert kunne vite hva som kjennetegner disse arbeidsmiljøene, men man kan jo tenke seg at dette er miljøer hvor det er en åpenhet rundt emosjonelle belastninger. Vi må anerkjenne at å jobbe med mennesker kan være slitsomt, og finne gode måter å organisere arbeidet på. Det skal være rom for ulike personligheter, du må ikke være ekstra sterk og robust for å tåle det.

– Hvorfor er dette viktig?

– Vi har en velferdsstat som er avhengig av å klare å holde på arbeidstagere dersom den skal kunne tilby helsetjenester og velferdsgoder i fremtiden. Da er vi nødt til å se på hvordan vi arbeider, slik at vi kan forhindre fravær og frafall fra yrkene. Arbeidstagere skal kunne orke å stå i jobben.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse