Annonse
00:00 - 22. mars 2019

F-ordet

Regjeringer tar kontroll over rettsvesenet, internerer asylsøkere og forbyr folket å fornærme presidenten. Hva skal vi kalle lovendringene som preger dagens Europa?

Warszawa, februar 2019.
Annonse

I april kan partiet Vox som spiller på nasjonalisme og machoisme, komme i regjering i Spania for første gang. I EU-parlamentsvalget i mai ligger den høyrepopulistiske partigruppen Nasjonenes og frihetens Europa (ENF) som omfatter blant annet Nasjonal samling i Frankrike og italienske Lega, an til å nær doble sin oppslutning.

«Nå blir det forbudt å fornærme Putin,» melder Aftenposten. I Ungarn er det innført en skatt på organisasjoner som er positive til innvandring. I Italia gjør regjeringens ferske sikkerhetsdekret livet vanskeligere for innvandrere, blant annet ved å stramme kraftig inn på muligheten til opphold på humanitært grunnlag. Borgermesteren i Palermo sammenligner det med lovene i Tyskland på 1930-tallet, der bare de av tysk blod kunne være innbygger. Det er en strøm av nyheter som ikke ligner grisen. 

Men akkurat hva er de uttrykk for? Europarådet kaller det populisme, i sin årsrapport for 2017. Mange kaller det høyrepopulisme. Viktor Orbán, statsministeren i Ungarn, kaller styreformen sin illiberalt demokrati. Forskeren Radoslaw Markowski ved Central European University, mener simplisisme er ordet som dekker den politiske utviklingen i Sentral- og Øst-Europa best. Mens Paolo Magri, direktøren for det italienske forskningsinstituttet ISPI, foretrekker nasjonalpopulisme. Andre forskere kaller det autoritær legalisme, kompetitiv autoritarianisme eller semi-autoritarianisme. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse