Annonse
00:00 - 11. januar 2019

Turbulent forskning

Stipendiatens fly landet heldigvis trygt.

Pilotprosjektet: Flyet meteorologene i Bergen benytter i sin forskning veier kun 650 gram. Foto: Joachim Reuder / Universitetet i Bergen.
Annonse

Doktoren svarer

Line Båserud, meteorolog

Disputerte onsdag 19. desember 2018 med avhandlingen Turbulence investigations with the Remotely Piloted Aircraft System SUMO ved Universitetet i Bergen.

– Du har forsket på hvordan man kan få bedre værmålinger ved hjelp av små radiostyrte fly. Hvordan ble du interessert i dette?

– Det er jo veldig spennende med små fly. Droner er i tiden. Og her på Geofysisk institutt i Bergen har de utviklet et sånt lite fly til værmålinger, som jeg ble kjent med under arbeidet med mastergraden i meteorologi. Nå har jeg vært med på å utvikle det videre, slik at det også kan måle turbulens. 

– Flyet er hjemmelaget?

– Ja, i grunnen. Det er basert på et ganske vanlig hobbyfly, men så har geofysisk institutt utviklet det til noe som tilsvarer en gjenbrukbar radiosonde, altså en værballong – en slik som vi vanligvis bruker til å måle temperatur og fuktighet. En del av forskningen min var å se på potensialet for å bruke så små fly i meteorologisk forskning på turbulens.

– Hva er fordelen med å bruke et radiostyrt fly?

– At det kommer tilbake, slik at vi kan bruke det på nytt. Og så er det mer fleksibelt. Turbulens måles vanligvis gjennom master på bakken, men med fly kan man gjøre målinger flere steder på kort tid. Man kan ta det med seg til steder hvor det ikke er så praktisk å ta med store master, slik som for eksempel til Svalbard. Det veier mellom 650 og 700 gram.

– Det ligner litt på leketøy?

– Ja, forskjellen er at vi har en autopilot. Vi sitter bare på dataen og styrer, men går an å slå over på vanlig radiostyring, i tilfelle noe går galt. Vi pleier å lande manuelt for å få litt trening.

– Flyet er fullt av avansert og kostbart måleutstyr. Er det du ikke redd for krasje?

– For så vidt. Men det er såpass lett å styre fra dataen, og selve flykroppen er billig og lett å fikse på. Det eneste er at man kan være redd for å ødelegge sensorene. Vi har jo måttet fikse litt på flykroppen av og til, men vi har aldri krasjet ordentlig.

– Hvorfor ikke bruke en av disse nymotens dronene vi ser overalt? Et RC-fly virker nesten gammeldags?

– Den ene delen av avhandlingen handler om direkte målinger av turbulens. Da bruker vi en differensialtrykksensor, og den trenger å få vind inn i seg. Det vil ikke fungere i en drone som kan stå i ro.

– Hva er egentlig turbulens?

– Det er egentlig bare småskala vind, variasjonene rundt middelvindstyrken. Det er jo selvfølgelig et kaos som bare kan forstås statistisk.

– Hva er hensikten med forskningen?

– Turbulent bevegelse er veldig viktig for utvekslingen av energi og gasser i luften. Men mange av prosessene foregår på så liten skala at dagens vær- og klimamodeller ikke klarer å ta hensyn til dem. Målinger som dette kan både bidra til å utvikle modellene og gi modellene data.

– Vil din forskning dermed gi oss riktigere værvarsler?

– Ikke direkte, men dette er grunnforskning om måleteknikker for turbulens og dermed et steg på veien. Det er et voksende miljø blant meteorologer som bruker droner. Jeg tror vi vil se mer av det fremover.

– Avhandlingen handler også om vindkraft?

– Vindturbiner trekker energi ut fra luften slik at det blir mindre vind bak. Samtidig skaper rotasjonen fra vindmøllene bevegelse i luften. Hvis man planlegger å bygge en vindmøllepark, og skal bestemme hvor man skal sette turbinene for å utnytte vinden best mulig, vil det være nyttig å ha et fleksibelt verktøy for å finne ut hvor mye turbulens det vil bli rett bak turbinen. Jeg har undersøkt om et mikrofly kan fungere som et verktøy til dette.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse