Annonse
00:00 - 04. januar 2019

Norges første kulturkamp

Landets første ordentlige litterære feide var en kamp mellom internasjonal elitisme og nasjonal populisme, mellom «kosmopolitter» og «patrioter». Har den noensinne tatt slutt?

Motpoler: Henrik Wergeland (1808–1845) var dikter og dramatiker, samfunnsdebattant, avisredaktør og landets første riksarkivar. Også kjent som forkjemper for 17. mai-feiring med barnetog og folkefest. Broren til forfatter Camilla Collett. På motsatt side finner man Johan Sebastian Welhaven (1807-1873), dikter og litteraturkritiker. I 1846 ble han professor i filosofi ved Universitetet i Christiania. Illustrasjon: Morgenbladet. Kildefoto: I offentlig eie (Wergeland, til venstre) / Oslo museum (Welhaven, til høyre)
Annonse

Den 17. mai 1830 utga 22-åringen Henrik Wergeland Skabelsen, Mennesket, Messias. 800 sider «himmelspent» poesi om verden og menneskehetens historie, en visjon på vers, som han selv beskrev som «en original mytisk-philosophisk Aandelære».

Litteraturhistorikeren Per Thomas Andersen forteller at boken, som regnes som nasjonalskaldens egentlige hovedverk, fikk én anmeldelse og at det etter en måned var solgt tre eksemplarer: «Nesten ingen leste den den gang, og nesten ingen har lest den siden.» Likevel utgjør dette kosmologiske langdiktet et big bang for norsk kulturdebatt. Alt begynte med Skabelsen.

Potethjerner. Noen har kanskje vage minner om kampen fra norsktimene, der dette var en sentral del av gymnasdannelsen helt frem til 1970-tallet. I det ene hjørnet: Henrik Wergeland, den ville. En skandalebefengt drukkenbolt som elsket fedrelandet og ville gi husmenn en stemme. Geniet. Senere alle barns venn på 17. mai. 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En halv liter melk, to små kavringer eller to knekkebrød med margarin og mysost, kneippbrød med margarin og mysost, et halvt eple eller en halv appelsin – eller hundre gram gulrot…»