Annonse
00:00 - 21. desember 2018

Langeland mot staten og meg?

Tenk om Langeland-saken handler om noe helt annet enn moral? Etter en uke i rettssalen sitter jeg igjen med et inntrykk av at vi stiller feil spørsmål, skriver Eline Lund Fjæren.

Annonse

Sal 369 i Oslo tinghus er ikke større enn et romslig klasserom. «Intimt» er det første ordet jeg har skrevet ned i notatblokken: I rettssalen sitter jeg kun et par meter fra Nils Rune Langeland. Det er merkelig, ja nesten absurd, å sitte så nært mannen som fastholder at jeg har fått ham sparket. Det er faktisk første gang jeg befinner meg i samme rom som den oppsagte professoren som har saksøkt staten for ulovlig oppsigelse.

Sommeren 2017 publiserte jeg et knippe skjermdumper av meldinger som Langeland over en lengre periode hadde sendt til unge kvinner. Meldingene var alle, etter mitt skjønn, av seksuelt trakasserende eller rasistisk karakter. Bakgrunnen for valget jeg tok den gangen, har jeg redegjort for i Morgenbladet tidligere. Men da så jeg ikke i for meg at jeg skulle bli trukket inn i en rettssak, og i alle fall ikke på den måten jeg ble det i forrige uke.

Dag 1

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En halv liter melk, to små kavringer eller to knekkebrød med margarin og mysost, kneippbrød med margarin og mysost, et halvt eple eller en halv appelsin – eller hundre gram gulrot…»