Annonse
15:49 - 18. oktober 2018

Skjelettet ut av skapet

Bjørn Funder Halldals historie ligner på mange andre tidligere ekstremisters, forteller ekstremismeforsker Tore Bjørgo.

Terrorforsker Tore Bjørgo sto bak det aller første Exit-prosjektet som ble opprettet i 1997 for å bistå personer som ønsket å trekke seg ut av ekstreme grupper. Foto: Signe Dons/Aftenposten/NTB scanpix
Annonse

I vår tok Bjørn Funder Halldal kontakt med Tore Bjørgo, professor på Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, for å dele sin historie. Bjørgo oppfordret Halldal til å ta et offentlig oppgjør med fortiden.

– Jeg sa til ham at min erfaring fra å ha fulgt avhoppere i mange år, er at det er veldig viktig å ha gjort opp med fortiden. Hvis man ikke gjør det, vil det alltid være et skjelett i skapet.

Halldals fortid har mange likhetstrekk med ekstremister Bjørgo har møtt gjennom forskningen, forteller han. Enten de er fra ytre høyre eller jihadister, har de ofte vært marginalisert fra det vanlige samfunnet, har vært borti kriminalitet,  kan ha falt ut av skolen og arbeidslivet eller havnet i konflikter.
 

Les også: Ett år som høyreekstremist


– Det kan vært situasjoner de er helt uforskyldt i, eller situasjoner de har satt seg i selv, som gjør at de blir stigmatiserte, sier Bjørgo.

Forskeren ser også ungdommer som blir frosset ut fordi de har ulike typer adferdsforstyrrelser, og som havner i ekstremistmiljøer fordi de der er mer tolerante overfor utskudd.

– Derfor er det viktig at man prøver å inkludere personer som faller utenfor, sier han.

Bjørgo sto bak det aller første Exit-prosjektet som ble opprettet i 1997 for å bistå personer som ønsket å trekke seg ut av ekstreme grupper. Han forteller at det heller ikke er uvanlig at det er forpliktelser overfor barn eller partnere som trekker ekstremister ut av miljøet de er i, som i Halldals tilfelle.

– Det å bli foreldre knytter dem til samfunnets normale institusjoner. Så, når man kommer ut av boblen man har vært i, begynner den virkelighetsoppfatningen de tidligere har fått forsterket og bekreftet innad i miljøet, å slå sprekker veldig fort.

Holdningsendringene kommer ofte først etter at ekstremistene har trukket seg ut av miljøet.

Det spesielle med Halldal er at han selv var aktiv med å utfordre sine egne holdninger og oppsøke alternative miljøer, påpeker Bjørgo.

Fra gata til data. Miljøet som Halldal var en del av møttes sjelden ansikt til ansikt, det meste av kontakten foregikk på Facebook. I en fersk rapport om endringene i norsk høyreekstremisme, forteller Bjørgo og hans kolleger at det er et typisk trekk: Miljøene har de siste 10–15 årene gått fra gata til data.

– De har gått fra å være intense sosiale fellesskap til å bli virtuelle fellesskap i sosiale medier. Veldig mye av aktivismen har flyttet seg over på nettet.

Det betyr at det sosiale aspektet forsvinner, til gjengjeld bygger det ekkokamre på nettet hvor deltagerne får bekreftet sine holdninger og verdier.

– De avsondrer seg fra andre fora hvor de kan møte motstand, sier Bjørgo.

Ekstremismeforskeren påpeker at slike miljøer er vanskeligere å forebygge. Der det tidligere har vært fysiske miljøer i lokalsamfunn har det også vært lokale apparater, enten i kommunen, politiet eller ungdomsteam, som kunne jobbe med å få personene inn på et bedre spor.

– Når de sitter på nettet så er den lokale forankringen og det lokale ansvaret for å fange opp disse personene borte.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse