Annonse
10:12 - 22. oktober 2018

Ekstremistene er blitt eldre

Den første kartleggingen av norsk høyreekstremisme etter 22. juli 2011 slår fast at den typiske høyreekstremisten i dag er voksen og aktiv på nett. Ekstremismeforsker Tore Bjørgo mener grensene for hva det er akseptabelt å si offentlig om islam og muslimer er blitt flyttet de siste 10–15 årene.

Professor Tore Bjørgo ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) tror det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo i 2001 var en vekker for mange. – Det bidro til en bråstopp i rekrutteringen.  Foto: Tor Stenersen /Aftenposten/NTB scanpix
Annonse

Høyreekstremisme i Norge

I dag publiseres rapporten Høyreekstremisme i Norge, om utviklingstrekk i den norske høyreekstremismen.

Forskningsprosjektet har vært ledet av Tore Bjørgo, leder for Senter for ekstremismeforskning (C-Rex). 

I 2015 utlyste Justis- og beredskapsdepartementet forskningsoppdraget, som ble vunnet av Politihøgskolen og HL-senteret. C-Rex ble opprettet i 2016, og ble da en del av prosjektet.

Rapporten kan leses på Politihøgskolens hjemmeside.

For første gang siden terrorangrepet 22. juli 2011 er det laget en kartlegging av utviklingen i norsk høyreekstremisme. Ikke siden 1990-tallet er det blitt laget en samlet oversikt over de høyreekstreme miljøene i Norge.

– Det er noen slående endringer, sier professor Tore Bjørgo ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex), som har ledet forskningsprosjektet.

Han har forsket på ekstremisme i 30 år og fulgt tett med på ekstreme miljøer. Den mest dramatiske endringen i den norske høyreekstremismen er at ungdomsmiljøene er så godt som forsvunnet. Rasistiske ungdomsgrupper som Boot Boys eller Vigrid finnes ikke lenger.

­– Tidligere fantes det noen attraktive høyreekstreme arenaer for ungdom. De er borte, sier Bjørgo.

Dels har miljøene gått i oppløsning som følge av forebyggende innsats i lokalsamfunn, dels har de «råtnet» innenfra, mener Bjørgo. Han tror også at det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo i 2001 var en vekker for mange.

­– Det bidro til en bråstopp i rekrutteringen. Det var et sjokk som også gikk langt inn i deres rekker.

Les hele rapporten her.
 

Trussel mot demokratiet. En annen årsak til at det ikke lenger er ungdom i høyreekstreme miljøer, er at fremmedfrykten blant norsk ungdom generelt har gått ned, tror Bjørgo.

­– For 20–30 år siden fantes det mye fremmedfrykt blant ungdom, det var nytt og sjokkartet med mange med annen bakgrunn. Dagens ungdom har vokst opp i et flerkulturelt miljø, hvor de ser at de fleste ungdommer med annen kulturell eller etnisk bakgrunn er helt ålreit, selv om det også finnes noen drittsekker. Ungdom generaliserer ikke på samme måte som de kunne gjøre før, da det var nytt og litt skremmende.

Holdningsundersøkelser viser at fremmedfrykten i dag befinner seg i den eldre delen av befolkningen, påpeker Bjørgo. De høyreekstreme miljøene består i dag også nesten utelukkende av godt voksne og eldre. Det får konsekvenser for forebyggingsarbeidet. Apparatet i lokalsamfunnene som tidligere rettet seg inn mot ungdom, vil ikke lenger treffe. Overfor voksne ekstremister som går over grensene for lovlige ytringer er det bare politiet, Kriminalomsorgen, Nav og helsevesenet som har relevante virkemidler, mener Bjørgo.

Forskerne har kartlagt miljøer som Den nordiske motstandsbevegelsen, som har anslagsvis 30–40 aktivister i Norge. Men den høyreekstreme aktivismen har i stor grad flyttet seg fra fysiske møter til sosiale medier. Mens den fysiske volden er blitt redusert, er det en kraftig økning i hatefulle og truende ytringer på internett. Politiet og rettsapparatet har bare kapasitet til å straffeforfølge en liten brøkdel av sakene. Men Bjørgo trekker frem et annet tiltak som har vist seg å ha god effekt, nemlig at politiet tar en alvorsprat med de mest «rabiate».

– I mange tilfeller vil også de mest rabiate innse at de har gått for langt.

40 prosent av alle toppolitikere har mottatt alvorlige trusler, og hver tiende har vurdert å slutte som følge av belastningen, ifølge en undersøkelse Bjørgo og Politihøgskolen nylig har gjennomført.

– Trusler og hets mot politikere og samfunnsdebattanter er en trussel mot demokratiet, sier Bjørgo.

Økt islamofobi. Forskerne har også sett på konspirasjonsteorier og holdningsendringer. Den største endringen forskerne har funnet, er at det har skjedd en endring i fiendebildene. Der miljøene tidligere så på «fremmedkulturell innvandring» som en trussel, har fienden i dag blitt islam og muslimer. Samtidig har grensene for hva det er akseptabelt å si offentlig om muslimer og islam blitt flyttet betydelig i løpet av de siste 10–15 årene, mener Bjørgo.

– Det er ganske mye som blir sagt om islam og muslimer, som ikke ville ha blitt akseptert hvis man hadde sagt jøde i stedet. Man ser at terskelen for hva som blir akseptert, er ganske forskjellig. Man bør sette et stort spørsmålstegn ved om det er riktig.

Har du et eksempel?

– Hvis noen hadde sagt snikjødifisering av samfunnet, tror jeg mange ville ha reagert på det, sier han.

Forskerne påpeker at islamfiendtlige holdninger har fått fotfeste «langt inn i den politiske hovedstrømmen». Påstander om «snikislamisering» og at andre politikere støtter islamistiske terrorister, som i den berømte Facebook-posten der Frp-politiker Sylvi Listhaug hevdet at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», kan bidra til å normalisere konspiratoriske forestillinger om at politiske motstandere bevisst legger til rette for islams invasjon av Europa, mener Bjørgo.

Hvordan skal vi skille den legitime religionskritikken fra islamofobiske ytringer?

– Det handler om generalisering. Det er helt på sin plass å være kritisk til og diskutere sider ved radikal islamsk praksis. Det som er problematisk er hvis man konstruerer konspirasjonsteorier om at politikere er del av en sammensvergelse om å snikinnføre islamsk dominans i Europa eller i Norge.

Muslimer som er aktive i politikken har også blitt tillagt skjulte motiver, påpeker Bjørgo.

– Da har man gått langt ut over grensene for hva som er greit.

Samtidig som islamfiendtlige ytringer er blitt mer vanlig, har hatkriminalitet rettet mot muslimer økt. Bjørgo etterlyser en handlingsplan mot islamofobi, lik den regjeringen lanserte mot antisemittisme i 2016. 

– Det er viktig å ta tak i jødehatet, men det er et betydelig større problem i samfunnet med trakassering og hets av muslimer.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt