Annonse

Annonse

00:00 - 13. april 2018

«Metoden var elendig»

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er kritisk til Nifes’ tidligere ethoxyquin-forskning, men mener forskningen nå er «helt i forskningsfronten».

Nye tider: – Forskning på ethoxyquin er veldig annerledes i dag. Vi kjører avanserte metoder med state of the art-utstyr, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Dette er saken

Morgenbladet og Harvest skrev 5. april om norsk forskning på det syntetiske stoffet ethoxyquin i laks.

Stoffet har over flere år vært kontroversielt, grunnet urovekkende dyreforsøk og manglende kjennskap til stoffets virkning på mennesker.

Saken omtalte dobbeltroller hos norske eksperter, ikke-journalførte møter i Nærings- og fiskeridepartementet, og historien om Nifes-forskeren Victoria Bohne som sluttet midt i et forsøk.

Det europeiske mattrygghetsorganet Efsa konkluderte i 2015 at man visste for lite om virkningen av ethoxyquin til at bruken kunne fortsette. Lakseprodusenter fikk dispensasjon i en overgangsfase.

Norsk oppdrettslaks får ethoxyquin via fiskemel i fôret, som fraktes i båter fra Sør-Amerika. Produsentene gjør nå et siste forsøk på å få stoffet godkjent av EU til videre bruk.

Har forskerne på Nifes, nå en del av Havforskningsinstituttet (HI), et tillitsproblem?

– Tillit er ikke noe vi kan definere selv. Etter en slik artikkel som Morgenbladet og Harvest publiserte sist uke, vil det se ut som at vi får et tillitsproblem. Hvis jeg som vanlig leser hadde lest den, ville jeg fått følelsen av at det her er et institutt som er mer opptatt av næringens interesse enn folkehelse. Det er et vrengebilde. Når jeg ettergår hva Nifes (som 1. januar ble sammenslått med HI) har gjort av forskning på ethoxyquin, synes jeg det er trist at fokus er på forskningen fra Victoria Bohne frem til 2008, og ikke all den gode forskningen som er gjort det siste året. Vår forskning på ethoxyquin er i dag helt i forskningsfronten. Denne forskningen er tilliten verdig.

Les også: Kritiske til ethoxyquin

– Har Nifes vært for opptatt av å bidra til salg av fisk?

– Jeg er opptatt av nåtiden og fremtiden. Vi skal gi den beste kunnskapen, gi råd til forvaltningen, og det vil også gagne næringen og allmennheten. Vi gjør ikke dette for å tjene næringsinteresser. Hvor mye fisk man skal spise, skal ikke vi snakke om, vi er ikke en medisinsk institusjon. Vi skal levere kunnskap om fiskeressurser, akvakultur og fiskefôr, og ikke minst om hav og kystmiljø, med pålitelige metoder. Det er Folkehelseinstituttets oppgave å snakke om helsevirkninger.

– Er det et problem at helseforskningen på fisk er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, som også skal selge fisken?

– Nei. Vi skal gi kunnskapsbaserte råd til departementet, slik også helseforvaltningen får gode råd fra helseforskere. Hvis vi tar snarveier når vi snakker om tilsetningsstoffer og mat, kan vi ødelegge renommeet til både næring og forvaltning. Vi må være ærlige, transparente, konsistente og levere best mulig forskning.

– Direktøren for miljø og helse i Sjømat Norge var fra 2005 til 2011 nestleder i Nifes styre. Er en slik ordning problematisk?

– Der er vi inne på det prinsipielle med styrer for institutter som Nifes og HI. Der har vi sett at det er problemer, i tilfeller som SSB og Innovasjon Norge. Jeg er glad for at HI ikke har et styre, men styres gjennom tildelingsbrev.

– Vurderer du en gjennomgang av det arbeidet Nifes har gjort på ethoxyquin?

– Artikkelen konsentrerte seg om en tid for en del år tilbake. Forskning på ethoxyquin er veldig annerledes i dag. Vi kjører avanserte metoder med state of the art-utstyr. Jeg er kritisk til at Victoria Bohne tok med seg resultatene sine da hun sluttet, og ikke publiserte dem. Jeg er overrasket over at det ikke ble mer bråk da hun gjorde dette. Hun har sagt at hun har upubliserte data, og jeg vil være positiv hvis hun tar kontakt og ønsker å publisere dette i dag.

Mørke motkrefter

Gjennom artikkelserien «Mørke motkrefter» har Morgenbladet og Harvest over flere artikler satt søkelys på sjømatnasjonen Norges forhold til forskning.

Les alle artiklene på morgenbladet.no.

– Nifes hadde mellom 2005 og 2010 en akkreditert metode for å måle ethoxyquin. Burde man fortsatt hatt en akkreditert metode?

– Metoden var så elendig på reproduserbarhet av resultater at man ikke kunne trekke konklusjoner fra den. Vi har nå nye, nydelige, følsomme metoder. Vi jobber nå med å få metodene akkreditert igjen.

– Nifes-forskere mener de har fått problemer internt fordi de har gjort funn som er problematiske for lakseoppdrett. Hva tenker du om dette?

– Jeg vet ikke hva som skjedde i den tiden, det vil jeg ikke uttale meg om. Når det gjelder å formidle kunnskap, skal forskerne publisere, slik at andre forskere kan kritisere og bruke resultatene videre. Jeg ønsker ikke at noen resultater skal skjules.

Jeg ønsker ikke at noen resultater skal skjules.

Sissel Rogne, havforskningsdirektør

– Forsker Anne-Katrine Lundebye undersøkes nå av Efsa for mulige dobbeltroller. Har du en kommentar til det?

– Det er vesentlig at man er nøye med å oppgi hvilke prosjekter man har, og er åpen om det. Dette forventer jeg, og det gjelder også Lundebye. Utover det har jeg ingen kommentar.

– Ansatte ved Nifes har tidligere vært flittige produsenter av kronikker om at det er sunt å spise fisk. Vil vi se mer eller mindre av dette?

– Jeg tror ikke slike kronikker vil være så hyppige fremover. Å fortelle hva som er sunt å spise, er en oppgave for helsemyndighetene og de som har folkehelsekompetanse. Vår oppgave er å levere god, relevant forskning slik at andre kan fatte gode beslutninger.

- - -

Victoria Bohne er gjort kjent med Rognes kritikk av at hun tok med seg upubliserte data da hun sluttet. Bohne viser til et møte med daværende Nifes-direktør Øyvind Lie, der hun etter å ha sagt opp jobben på Nifes, fikk beskjed om å «rydde kontoret og ta med seg alt», inkludert upubliserte data. Lie sier at han husker møtet, men ikke hvorvidt det ble gjort avtaler om upubliserte data. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse

Mer fra Aktuelt