Annonse

Annonse

13:16 - 20. desember 2017

SV tar opp 2050-rapporten i Stortinget

– Norsk havbrukspolitikk kan ikke bygges på en tendensiøs konsulentrapport, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Illustrasjon: Morgenbladet

2050-rapporten

 

  • I 2012 publiserte Sintef og Vitenskapsakademiene i Trondheim en rapport om fremtidens havnæringer.
  • Rapporten skisserte et scenario for femdobling av volumet i norsk lakseoppdrett innen 2050.
  • Scenarioet betinget en rekke forutsetninger, som at sykdom og miljøutfordringer løses.
  • Rapporten er blitt flittig brukt i norsk havbrukspolitikk. 
  • Fredag stilte flere forskere i Morgenbladet og Harvest spørsmål ved rapportens forutsetninger og hvordan den er blitt brukt politisk.

 

Fredag viste Morgenbladet og Harvest hvordan en rapport fra Sintef og vitenskapsakademiene i Trondheim fra 2012 er blitt til en ambisjon i regjeringen om å femdoble produksjonen av laks i Norge innen år 2050. Artikkelen vekker sterke reaksjoner. 

Nå vil SV ta opp saken opp i Stortinget, i form av en interpellasjon.

– Det er flere interessante aspekter ved dette, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes. 

– Et aspekt er den utglidningen som skjer mellom konsulentselskaper, forskningsinstitutter og forskning. Sintef nyter stor tillit, men har her tatt en konsulentrolle og utviklet en konsulentrapport med klare føringer. Så setter vitenskapsakademiene, NTVA og DKNV sitt stempel på rapporten, og gir den tyngde. Regjeringen sverger så til femdobling av lakseoppdrett på bakgrunn av dette, uten at den har hatt støtte fra egne, underliggende etater. Hverken Havforskningsinstituttet eller Mattilsynet har sagt at dette er gjennomførbart.

 

«En truisme». Fylkesnes påpeker at regjeringen forsøkte å legge inn en merknad i statsbudsjettet for 2015 om at Havforskningsinstituttet skulle legge regjeringens ambisjoner til grunn for sitt arbeid. Dette ble stoppet av et flertall i Utdannings- og forskningskomiteen, som påpekte at forskning må være fri og uavhengig.

– Sintef-rapporten kom fra intet, helt løsrevet fra de etablerte forskningsmiljøene man vanligvis bygger kunnskapen på. Den fikk til gjengjeld enorm kraft, sier Fylkesnes. Han sier at mange nå tror at Stortinget har vedtatt en femdobling. «Det er blitt en truisme», sier han.

Sintef-rapporten kom fra intet, helt løsrevet fra de etablerte forskningsmiljøene man vanligvis bygger kunnskapen på.

Torgeir Knag Fylkesnes

– Spørsmålet er om regjeringen ved fiskeriminister Per Sandberg har gått rundt og trodd at denne rapporten var solid og bred forskning, som kan sette som ambisjonsnivået for regjeringen uten faglig forskningsbasert grunnlag. Det er i så fall problematisk. Når man skal planlegge fremtiden i norske fjorder, må det være basert på den beste forskningen vi har, og på et føre-var-prinsipp. Det kan ikke bygges på en tendensiøs konsulentrapport.

– Det er viktig å avklare om statsråden var klar over hva slags rapport dette var, sier Fylkesnes. 

– Han har kalt denne rapporten «forskning», noe den ikke er.

 

Avhengighetsforhold. Representanten mener at fiskeriministeren, ved å bygge politikk på Sintef-rapporten, kommer i et avhengighetsforhold til instituttet.

– Når ingen underliggende etater eller institutter vil gå god for det faglige, blir Sandberg avhengig av rapport nummer to fra den samme grupperingen.

Oppfølgerrapporten «Sjøkart mot 2050» ble gitt ut i april. 19 personer fra næringen og 11 Sintef-forskere kom her med 56 tiltak de mener er nødvendige for at ambisjonene om femdobling av lakseoppdrett skal nås i år 2050.

– Spørsmålet er om regjeringens havbrukspolitikk nå bygger på konsulentrapporter, og ikke på forskning fra Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og så videre. Slik kan vi ikke bygge politikken, sier Fylkesnes.

 

Mørke krefter

 

Gjennom artikkelserien «Mørke motkrefter» har Morgenbladet og Harvest over flere artikler satt søkelys på sjømatnasjonen Norges forhold til forskning.

Les alle artiklene på morgenbladet.no

 

Bare et scenario. Aps næringspolitiske talsmann Terje Aasland (Ap) var leder av næringskomiteen da 2050-rapporten ble lagt frem. Han sier at komiteen den gangen tolket den som et scenario, men at det er problematisk om man skal styre etter en slik rapport.

– Hvis man skal styre med det som mål, er det ting man lett kan hoppe over innenfor miljø og økosystemets bærekraft, sier Aasland. Han mener det må stilles krav til næringen om en ytterligere forbedret utvikling enn de siste årene innen lus, rømming og miljøavtrykk for at de gode mulighetene som er i næringen, kan utvikles videre.

– Utgjør denne rapporten en ny og annerledes måte å lage politikk på?

 – Vi har ikke gjort den til politikk, men den viser et potensial. Det er farlig hvis fiskeriminister Per Sandberg nå legger den til grunn for politikken. Hvis man sier at «dit skal vi» uten refleksjoner om veien dit, er det problematisk.

 

Vil skrote målet. Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne (MDG) mener målet om femdobling av lakseoppdrett er uforsvarlig og må skrotes.

– Morgenbladet viser hvordan det kontroversielle vekstmålet er basert på ukritisk synsing fra en liten gruppe fagfolk, og siden målbevisst misbrukt av tre regjeringer som forskningsbaserte politiske målsettinger, sier Hansson.

– At Sandberg kaller dette «bred og grunnleggende forskning» avslører hvor grunt ministeren har satt seg inn i saken.

At Sandberg kaller dette «bred og grunnleggende forskning» avslører hvor grunt ministeren har satt seg inn i saken.

Rasmus Hansson

Hansson krever at Regjeringen nå legger frem en revidert og faglig ansvarlig målsetting for norsk oppdrettsindustri. Han mener målet «er blitt en pådriver for at alle andre hensyn må vike for oppdrettsnæringas ‘nødvendige’ ekspansjon».

– Det er uheldig for oppdrettsindustrien selv, og uakseptabelt for andre samfunnsinteresser, at storting og regjering styrer en så viktig industri etter et så uansvarlig, urealistisk og dårlig begrunnet mål, sier Hansson.

Annonse

Mer fra Aktuelt