Aktuelt

«Vanskelig å kjenne seg igjen»

Utenriksdepartementet er uenig i at det brukes for mye på bistand og for lite på annen forskning.

Morgenbladet har sendt uttalelsene fra Halvard Leira, Rolf Tamnes og Øyvind Eggen til Utenriksdepartementet for å få den politiske ledelsens kommentarer. Kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg har svart via e-post, og skriver blant annet følgende:

«Vi forstår at enkelte norske forskere gjerne ville hatt mer finansiering fra UDs budsjett til akkurat sine fagfelt. Når UD ifølge statistikken totalt brukte 1,1 milliarder på forskning i fjor, er det imidlertid vanskelig å kjenne seg igjen i kritikken om at det brukes for lite på forskning».

Solberg påpeker at UD har tildelt vel 290 millioner kroner til Forskningsrådet for 2017, inkludert penger som går gjennom Norad. «Dette er betydelige midler som sikrer uavhengig forskning av høy vitenskapelig kvalitet».

Om kritikken som retter seg mot at UD finansiererer mest bistandsrelatert forskning, skriver Solberg:

«Selv om mest penger til FoU (forskning og utvikling) kommer fra bistandsbudsjettet, er det også store og viktige forskningsprogrammer som finansieres gjennom budsjettet for utenrikssaker. Ett eksempel er russlandsforskningen, som finansieres gjennom Forskningsrådet, og som i perioden 2012–2016 fikk en bevilgning på 45 millioner kroner. Vi er nå i dialog med Forskningsrådet om en videreføring og mulig styrking av dette programmet».

Videre heter det:

«Flere norske forskningsmiljøer har fremragende kompetanse på tematikk knyttet til Nordområdene, Russland og Europa – i tillegg til fattigdomsspørsmål. Denne kompetansen skyldes blant annet langsiktige bevilgninger fra Utenriksdepartementet.»

Solberg svarer ikke direkte på kritikken av UDs forvaltning og oppford­ringen om å lære av FD. Om Tamnes' ­påpekning om uklare grenser mellom forskning og utredning, skriver Solberg:

«I UD kombinerer vi satsing på langsiktig forskning med forskningsoppdrag av kortere varighet. Det er helt nødvendig for å kunne bringe mer forskningsbasert kunnskap inn i den løpende utenrikspolitikken der det kreves rask handling. Vi har et klart inntrykk av at sentrale norske forskningsmiljøer støtter denne tilnærmingen».

Mer fra Aktuelt