Språkhistorie
Annonse
De siste ukene har debatten rast om Downs syndrom, abort og fullverdige liv, både i denne avisen og andre medier, utløst av en uttalelse fra filosofi-stipendiat Aksel Braanen Sterri. Diskusjonen har vært interessant, men også preget av et påfallende paradoks: Selektiv abort av fostre med påvist Downs syndrom har vært en tilgjengelig mulighet i mange år. Samtidig får Sterri mye oppmerksomhet som eksponent for transhumanismen, en ideologi som ønsker å bruke teknologi for å oppgradere mennesket til en ny og bedre utgave av oss selv. Det er som om man trengte en gammel og velkjent debatt som et prisme for å få øye på hva transhumanismen egentlig står for. Men det er først når man ser for seg dette menneskesynet anvendt på helt nye dilemmaer, at konturene av potensielt virkelig radikale endringer i vår tilværelse trer frem.
Skuer vi til forskningsfronten, ble det nylig publisert en studie i prestisjetunge Nature Genetics, som trolig vakte interesse hos transhumanistene. En stor meta-analyse av 78 308 individer knyttet genetisk variasjon i 47 ulike gener til intelligensnivå hos mennesker. Selv om det er kjent at arv er viktig for intelligens, har man hittil hatt vanskelig for å påvise de involverte genene, fordi studiene har vært for små, men når tallene blir store nok, kommer resultatene som forventet.