Annonse

Annonse

00:00 - 16. juni 2017

– Kostrådsfornektere!

Sjømat Norge sammenligner laksekritiske forskere med klimafornektere og vaksinemotstandere.

– Forskning kan være god eller dårlig, men det er ikke opp til mannen i gata å bedømme. Knapt noen annen arbeidsgruppe er underlagt så mye kvalitetssikring som forskere, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Hør mer om laksekampen på Morgenbladets podcast. Abonner via Itunes eller lytt her: 

Sist uke fortalte 20 forskere om press, drittpakker og sjikane etter å ha presentert forskning som gikk imot norsk oppdrett av laks.

Artikkelen har vakt sterke reaksjoner og bekymring for forskningens frihet. Også næringen har fått med seg artikkelen. Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i oppdrettsnæringens bransjeorganisasjon Sjømat Norge.

– Det er viktig at forskere får formidle sine syn, og at det er rom for uenighet. Men man må unngå feilinformasjon av typen «ikke gi laks til barna», sier han.

 

Les også: De forbannede lakseforskerne

 

«Som klimaforskning». Ystmark sier norske kostholdsråd bygger på to millioner vitenskaplige artikler, og er i tråd med råd fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Rådene sier blant annet at nordmenn bør spise mer sjømat.

– Det finnes også forskere som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. De må få ytre seg, men som samfunn må vi vurdere det de sier opp mot det solide omlandet av forskning.

Ystmark bruker uttrykket «kostrådsfor­nektere».

– Hvis en journalist intervjuer en forsker som sier at klima ikke er menneskepåvirket, vil det bli satt i sammenheng med annen forskning. Det samme gjelder påstander fra forskere som sier at vaksiner er farlige, sier han.

Han skiller ernæringsforskerne fra dem som forsker på miljøeffekter av oppdrett, som lus og rømming, hvor han mener Sjømat Norge har god dialog med forskningsinstitusjonene.

 

Kritisk til advokatbruk. Bruk av advokater for å kreve innsyn, utskjelling og mistenkeliggjøring er blant metodene forskerne beskrev i forrige ukes Morgenbladet.

– Kjenner du deg igjen i dette?

– Ikke fra vår side. Men dette er et politisk område med sterke holdninger fra begge sider. Både forsvarere av oppdrett og av villaks har personer som er svært tydelig i sin tale.

Forskere beskriver tette bånd mellom sjømatorganisasjonene, fiskeripolitikere og næringsvennlige forskningsinstitusjoner. Er det en rett virkelighetsbeskrivelse?

– Det er å overvurdere sjømatorganisasjonenes makt. Vi har våre meninger inn mot politiske beslutninger, akkurat som NGOer eller andre organisasjoner har sine. Norske politikere får god informasjon fra mange ulike ståsteder. Beslutningene som fattes er sjelden i tråd med våre eller andre næringsorganisasjoners ståsted.

En av forskerne som uttalte seg sist uke, uttrykte frykt for at forskere ble underlagt lekpersoner og advokater. Advokatkontoret Steenstrup og Stordrange hadde på vegne av Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) søkt innsyn i flere forskeres sms-er og e-poster.

– Det er en arbeidsform vi i Sjømat Norge ikke har, og som jeg ikke ville akseptert som leder. Vi arbeider sammen med forskningsinstituttene, og bruker ikke advokater på den måten, sier Ystmark.

NSLs nye leder, Robert Eriksson, ønsker ikke å kommentere dette. Han svarer på sms at «hans blikk er rettet fremover».

 

«Personalsaker». Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes) bruker også Ystmarks begrep «kostrådsfornektere». Nifes publiserte sist uke en artikkel på sin hjemme­side under denne tittelen. Direktør Ole Arve Misund sier:

— Enkeltforskere fra noen få miljøer er uenig i kostholdsrådene som Folkehelseinstituttet utarbeider med VKM som rådgiver. Vi ser også at noen forskere har andre oppfatninger om grenseverdiene på miljøgifter, og effekten av disse. Det må de få lov til. Men de går for langt når de gir kostholdsråd som bryter med konsensus basert på bred tilgjengelig kunnskap, sier Misund.

Stemmer det at det er tette bånd mellom næring, politikk, forvaltning?

— Jeg har vært direktør i Nifes i halvannet år og opplever ikke det. Forskning på sjømat må være uavhengig av politiske interesser og føringer fra næringen.

Misund sier at Nifes er åpne om negative funn. Han sier at instituttet nylig ga ut en rapport om høyt miljøgiftnivå i brosme, og anbefalte at kveite på over 100 kilo ikke bør fanges.

— På oppdrett legger vi frem det vi finner av uønskede fremmedstoffer og pesticider. Vi lar oss ikke påvirke av næringen og får ingen føringer fra eieren vår, Nærings- og fiskeridepartementet.

Tre tidligere Nifes-forskere beskriver press og ubehageligheter etter å ha gjort kritiske funn?

— Dette er personalsaker. Jeg har ingen ytterligere kommentarer.

 

Politisert felt. Jan Alexander er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og sitter i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og det europeiske EFSA.

Han er skeptisk til begrepet «kostrådsfornektere».

– Begrepet er nytt for meg, og jeg vil heller ikke uttale meg om etikken. Men kostholdsrådene er basert på vitenskap og helhetsvurderinger. Det er to hensyn man må ta: 1) Ikke å få i oss for mye miljøgifter. 2) Fiskens utvilsomme helsefordeler. Man må balansere disse hensynene. Kostholdsrådene på fisk har etter min mening gjort dette.

Han mener det må flere og sterke, nye studier til for eventuelt å skulle endre kostholdsråd.

— Om man ser på inntak av fisk i seg selv og ikke tar hensyn til eventuelle miljøgifter i fisken, så er fisk gunstig for oss opp til en viss mengde. Det kommer altså an på hva man spesifikt leter etter. I studiene på inntak av blant annet PCB og kvikksølv har man sett at disse giftstoffene kan ødelegge den gunstige effekten av å spise fisk.

Forskerne refererer til studier fra Folkehelseinstituttets Mor & Barn-undersøkelse som viser negative helseeffekter på barn av mødre med kosthold under grenser for tolerabelt inntak?

– Jeg har faktisk deltatt på noen av disse studiene selv. Ja, vi finner negative effekter hos dem som er aller høyest eksponert for miljøgifter. Men dette er enkeltstudier og effektene ser ikke ut til å være store. Studiene må uansett ­bekreftes av andre.

Hvordan skal en forbruker forholde seg til dette?

– Ha et fiskeinntak som ikke overskrider grensene for disse uheldige stoffene. Da får man mest gunstig effekt ut av fisken. Jeg kan forstå at forbrukere kan bli forvirret av skriveriene, men jeg mener altså at det er solid dekning for de kostholdsrådene som gjelder, med dagens kunnskap.

 

Prinsipielt viktig. Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, som organiserer rundt 150 bedrifter tilknyttet oppdrett og verdikjeden rundt, deriblant Marine Harvest. Han er også styreleder i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

– Dette er en prinsipielt viktig sak som sier noe om hvilket samfunn vi lever i, sier han.

Han reagerer på tendensen der næringsaktører legger seg opp i forskernes arbeid.

– Forskning kan være god eller dårlig, men det er ikke opp til mannen i gata å bedømme. Knapt noen annen arbeidsgruppe er underlagt så mye kvalitetssikring som forskere. Det skjer gjennom referee-ordningen, som sikrer at forskning som slipper gjennom til de beste tidsskriftene er av høyeste kvalitet, og gjennom omfattende internasjonal evaluering av forskningsmiljøene.

Lier-Hansen sier at norsk villaksforskning scorer svært høyt i internasjonale evalueringer. Han sier dette har sammenheng med at feltet er kontroversielt, og at myndighetene har brukt store ressurser på det.

Han sier at det å antyde at forskere er korrupte er ekstremt alvorlig, og at slike påstandene bør møtes med juridiske skritt fra arbeidsgiveren. Han mener også at det er alvorlig at ­forskere har følt seg presset til ikke å offentliggjøre resultater.

– Når forskere blir forsøkt hindret i å delta i en debatt, ligger problemet i ledelsen på instituttene. Når instituttledere legger bånd på egne forskere fordi de er redde for å miste oppdrag, har du et ledelses­problem.

Hva sier disse forskernes erfaringer om norsk oppdrett i dag?

– Det sier mest om enkeltpersoner i næringen. De fleste styrerepresentanter på ­anleggene ønsker ikke slike personangrep og hersketeknikker. Men debatten er opphetet, og da går noen over streken og stigmatiserer meningsmotstandere.

 

Tankevekkende. Petter Aaslestad er ­leder av Forskerforbundet.

– Det er grunn til å ta disse forskernes erfaringer på alvor. De står i et krysspress mellom næring, politikk og egen forskning. Mange av dem har vist stort mot, sier han.

Han mener institusjonene må ta vare på forskerne i slike situasjoner.

– Man kan lure på om institusjonene har gode nok bolverk mot så sterke krefter som demoniserer forskerne. Det kan være at lederansvaret rundt slike saker er underkommunisert i en del institusjoner, sier Aaslestad.

Han var i fjor i debatt med fiskeriminister Per Sandberg, etter at sistnevnte hadde sagt at Havforskningsinstituttet skulle være «næringsvennlig».

– Vi var på Dagsnytt 18 og han var veldig sint. Jeg var ikke da klar over at problemstillingen var såpass strukturell. Sandberg måtte svare i Stortinget og ga et korrekt statsrådssvar på at han bare ville ha det beste ut av forskningen og ikke la noen føringer. Det må vi tro på, men det er mulig det er mer strukturelt, og at saken er større i omfang enn det kom frem.

Er oppdrettsnæringen spesiell i den forstand?

– Jeg tror det, siden det er så sterke næringsinteresser. Kanskje også fordi det er en ung ­næring.

 

Helsebaserte råd. Blant dem som får merkelappen «kostrådsfornekter», er lege og toksikolog Henrik S. Huitfeldt ved Rikshospitalet i Oslo. Han sier at han har sans for kostholdsråd, men de bør være helsebasert, ikke næringsbasert.

— Gjennomgående synes jeg Nifes og Sjømat Norge er mer interessert i personkarakteristikker enn sak. Jeg har foreløpig ikke hørt dem komme med reelle argumenter for hvorfor det er unødvendig å redusere eksponeringen for disse miljøgiftene i befolkningen, og hvorfor man ikke skal iverksette reduserende tiltak der det er mulig.

Overlege Anne-Lise Bjørke Monsen ved Haukeland universitetssykehus er opptatt av føre var-prinsippet.

– Fet fisk er den viktigste kilden til farlige miljøgifter som dioksin og PCB. Studier viser at disse miljøgiftene kan skade barns utvikling også ved nivåer som er under dagens angitte grenseverdi. Det er i mange sammenhenger ikke mulig å oppnå full vitenskapelig sikkerhet. Føre var-prinsippet innebærer at dersom det foreligger risiko for skade, skal ikke mangel på fullstendig vitenskapelig visshet brukes som begrunnelse for å utsette tiltak.

Anders Goksøyr, som er professor ved Universitetet i Bergen, sier at noen kostholdsråd går lenger enn det publisert forskning gir grunnlag for.

— De som tror at grenseverdier og kostholdsråd er skrevet i stein, tar feil.

 

STØTT JOURNALISTIKK SOM DETTE:
ABONNER PÅ MORGENBLADET TIL HALV PRIS I SOMMER!

Annonse