Ti år med dialog

Da Alf Arne Ramslien sluttet som fredsdiplomat i 2010, ble arbeidet videreført i UD, slik at det norske fredsengasjementet i Afghanistan nå har pågått kontinuerlig i snart ti år.

I juni 2013 ble dette diplomatiet for første gang offentlig kjent. Daværende utenriksminister Espen Barth Eide bekreftet overfor VG at han høsten 2012 hadde tatt imot lederen av Talibans politiske kommisjon, Sayed Muhammad Tayeb Agha, på sitt kontor i Oslo. Det skal ha vært det første møtet Agha hadde med en utenlandsk minister, ifølge Godal-rapporten. Agha gikk i 2015 av som leder for den politiske kommisjonen og som leder av Taliban-kontoret i Qatars hovedstad Doha, opprettet i 2013.

I juni 2015 ble det kjent at fire kvinner, to parlamentarikere og to representanter fra det afghanske High Peace Council, møtte Taliban-utsendinger i Oslo. Representanter for regjeringen og Taliban møttes også samme måned under UDs årlige fredsmeglermøte Oslo Forum i Lørenskog. I september 2015 sa utenriksminister Børge Brende til VG at Norge står til disposisjon for partene dersom de ønsker en fasilitator for den videre prosessen.

Morgenbladet har bedt om et intervju med Brende for å spørre om dette fortsatt står ved lag og hvordan status nå er for muligheten for fredsforhandlinger mellom partene i Afghanistan. Men Brende vil ikke si noe om dette, Godal-rapporten eller Ramsliens historie før han møter Stortinget tirsdag for å diskutere Afghanistan-kommisjonens rapport. Morgenbladet kjenner til, fra flere kilder, at én person i seksjonen for fred og forsoning i UD, nå arbeider kun med Afghanistan. Men det skal ikke ha vært flere møter av samme type på norsk jord siden møtene i juni 2015.

Les også: Fra innsiden av norsk fredsdiplomati

Flere prosesser. Men Taliban og myndighetsrepresentanter har møttes andre steder, først i den pakistanske byen Murree i juli 2015, hvor de ble enige om å fortsette med samtaler. The Guardian meldte 11. november 2016 at nye møter hadde funnet sted i Qatar i september og oktober. Blant dem som skal ha deltatt der, var den avdøde Taliban-lederen mulla Omars bror, mulla Abdul Manan Akhund, og Afghanistans etterretningssjef Mohammed Masoom Stanekzai. En amerikansk diplomat skal også ha vært på møtet, ifølge The Guardian.

Flere stormakter er involvert i arbeidet med å finne en fredsløsning for Afghanistan, deriblant Kina, Russland, India, USA og Pakistan. Og selv om Taliban med sitt Doha-kontor har forsøkt å frigjøre seg fra pakistansk styring, er det liten tvil om at Pakistan er en aktør å regne med for ethvert fredsfremstøt.

Det er derfor ikke særlig bra for utsiktene til forhandlinger mellom Taliban og regjeringen i Kabul at forholdet mellom Afghanistan og Pakistan for tiden er svært dårlig. Den afghanske presidenten Ashraf Ghani sa i et intervju med den pakistanske tv-stasjonen Geo News i juli i fjor at Afghanistans største problem er forholdet til Pakistan.

«Så stat til stat-forholdet til Pakistan er et større problem enn Taliban, al-Qaida og andre terrorister?» spurte journalisten. «Ja, absolutt», svarte Ghani.

Også IS. Pakistan, Kina og Russland møttes 27. desember i Moskva for å diskutere sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, og myndighetene i Kabul reagerte kraftig på at de ikke var invitert. Russlands økte engasjement kan delvis skyldes frykten for økt terrorvirksomhet i Afghanistan. Mer enn 700 jihadister som har kjempet for Den islamske staten (IS) i Syria, har kommet til Afghanistan med sine familier, hevder Russlands FN-ambassadør. Et tall det er vanskelig å få bekreftet, men det er klart at IS er til stede i Afghanistan, noe som gjør utsiktene til varig fred enda vanskeligere.

Tove Gravdal

Journalist, kommentator og forfatter Seneste bok: «Ut av jungelen. Om fredsprosessen i Colombia» (2023).