Annonse

Annonse

00:01 - 13. januar 2017

Maria Reinertsen om verdensøkonomi og Virginia Woolf

Vi har kjørt nesen i døren, hva nå, spør Maria Berg Reinertsen.

«Det er den kalde timen dette, før solen står opp […] Ja jeg tenkte vi lever uten fremtid, med nesene våre presset mot en lukket dør», skrev Virginia Woolf i dagboken sin 26. januar 1941.

Og jeg tenker på Virgina Woolf og vennene hennes – malere, forfattere, universitetsfolk og deltidspolitikere – der har du virkelig en liberal, urban, elite som ikke så det komme før bomben slo ned, midt blant leilighetene deres i Bloomsbury, London sommeren 1940. Blåste ut vinduer og vegger og Virgina Woolf måtte kjøre inn fra landsbygda for å redde ut dagbøker, sølvtøy og servise.

Jeg har tilbragt julen med disse dagbøkene. Bind V 1936 til 1941. Her dukker Hitler opp med ujevne mellomrom, mest som en absurd skikkelse: «Hvis det var virkelig kunne man gjøre noe ut av det. Men som det er er det bare rammel, på en uartikulert måte, hinsides virkeligheten.» (5. september 1938). Også risikoen for krig ble først møtt med apati. Hitler marsjerer inn i Praha. «Vi sitter og ser på» (16. mars 1939).

Sammenligninger med 1930-tallet dukker støtt opp for tiden. Estlands viseutenriksminister Matti Maasikas er en av mange som ser likheter: «Ideen om å bygge opp igjen grensene mellom land og kontinenter blir stadig mer populær, i hvert fall i demokratiske vestlige land», skriver han i en kronikk på nettstedet EU Observer.

Lese mer?

UKE
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
3 uker gratis
Når verden går av hengslene, blir det enda viktigere å se på hva som ligger bak.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse