Det hvite hus har, siden 1976, hatt et eget Office of Science and Technology Policy, som gir presidenten råd om teknologi og vitenskap. I Storbritannia har statsministeren en Chief Scientific Adviser. Nå programfester Høyre at de vil etablere en tilsvarende funksjon i Norge.
– Veldig mange land har slike vitenskapsråd for å sikre at politikken bygger på solid forskning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Morgenbladet.
Han har selv ledet arbeidet med å lage partiprogrammet, som offentliggjøres i morgen onsdag.
– Vitenskapsrådet skal gi råd om hvordan staten og politikerne skal bruke og forholde seg til forskning, forklarer Røe Isaksen.
Hva det ikke er. Men nøyaktig hvilke oppgaver den nye funksjonen skal ha, og hvordan den skal organiseres, er uklart. «Partiet Høyre har ikke noe femsidersdokument om dette», sier kunnskapsministeren selv. Men han vet noe om hva det nye rådet ikke skal være: Det ikke skal bli noen statlig tenketank. Og det skal ikke drive utredningsarbeid eller ha som oppgave å oppsummere hva tilgjengelig forskning har å si om ulike tema. I Norge gjøres dette allerede i departementene, for ikke å snakke om i direktorater eller i Stortingets utredningsseksjon.
Dette er ikke et forsøk på å snikinnføre teknokratiet.
— Torbjørn Røe Isaksen
Effektiv bruk. Det blitt populært å etterspørre evidensbasert politikk etter modell av evidensbasert medisin, hvor man kartlegger hvilke tiltak som virker og ikke virker gjennom kliniske utprøvninger. Det kan virke som om Høyres nye forslag likevel kanskje mest handler om å effektivisere offentlig sektor?
– Politikk bør, i den grad det er mulig, underbygges av forskning, men dette forslaget handler like mye om at offentlig sektor er en stor aktør innenfor forskningsverdenen. Det offentlige både bruker og burde bruke forskning til å analysere virkninger av politikk, iverksetting av politikk, og til å finne nye problemer. Mange departementer bruker store summer på dette, men jeg tror ikke det fungerer bra nok i dag.
Ubrukelige evalueringer. Én oppgave for et nasjonalt vitenskapsråd, tenker Røe Isaksen, kunne være å gjennomgå alle norske stortingsmeldinger og spørre: Hvor godt er forskningsbelegget her? Hvor god er bruken av forskningen?
– Vitenskapsrådet kan se på innkjøpspraksis av evalueringer og forskningsprosjekter. Og det kan gi gode råd til byråkratiet og politisk ledelse når det gjelder bruk av forskning, sier Røe Isaksen.
Kunnskapsministeren sier det offentlige i økende grad har benyttet seg av konsulenter til å gjøre analyser og evalueringer. Det for få større forskningsprosjekter av den typen Røe Isaksen selv har satt i gang, om lærertetthet og frafall i videregående skole.
– Betyr dette at du mener regjeringen bruker for mye konsulentselskaper?
– Jeg tror vi i offentlig sektor bestiller for mye som ikke reellt sett kan brukes til noe. Man er mer opptatt av alltid å ha en evalueringsrapport, enn av å få en evaluering som faktisk er nyttig, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Per Sandbergs ører. Vitenskapsrådet må kunne operere med stor frihet innenfor et klart definert mandat, mener Isaksen. Det kan ikke kan ligge i Kunnskapsdepartementet, mener han, men må være direkte knyttet til Statsministerens kontor.
– Handler dette om at du trenger noen til å holde Per Sandberg i ørene?
– Haha, det klarer vi relativt godt selv. Men både Sandberg-saken og Listhaug-saken utrykker en trend. Undersøkelser viser at flere akademikere enn tidligere mener at forskningens integritet nå er truet. Det gjør at dette forslaget kommer til riktig tid, sier Torbjørn Røe Isaksen.
I april ble innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug kritisert for å misbruke forskning da hun viste til en Fafo-rapport for å forklare at asylinnstramminger var «til barnas beste». Fiskeriminister Per Sandberg har vært i hardt vær for sitt syn forskning, blant annet etter å ha snakket om professorer og akademikere som «mørke motkrefter» og etter å ha uttalt at «Havforskningsinstuttet skal være næringsvennlig.»
Teknokrati. Da den britiske molekylærbiologen Ann Glover hadde jobben som Chief Scientific Adviser for Europakommisjonen, ble det bråk fordi Glover fastslo at genmodifisert mat er trygt å spise. Kritikere mente hun hadde for mye makt og klaget på lite gjennomsiktghet i prosessene. I 2014 ble stillingen avviklet.
– Den faglige vurderingen av for eksempel genmodifisert mat har vi direktorater og departementer som kan bestille. Et rådsorgan som på måfå gjør dette, ser jeg ikke noe poeng, sier Røe Isaksen.
– Mange tenker seg at det finnes vitenskapelige svar på hva som er god politikk?
– Dette er ikke et forsøk på å snikinnføre teknokratiet med andre metoder. Jeg er opptatt av å skille forskningsbelegg fra politiske meninger. Det er ikke slik at enhver politisk mening uten vitenskapelig belegg er gal.
Derfor er han opptatt av ikke å få noe «overvitenskapelig» nasjonalt råd som skal gi faglige fasitsvar i politiske spørsmål.
– Det ville smakt litt autoritært, om aldri så lite, sier Torbjørn Røe Isaksen.