Annonse

Annonse

13:51 - 11. november 2017

Vi må halvere kjøttspisingen

I Norge spiser vi mer kjøtt enn helsemyndighetene anbefaler. Hvis vi følger kostrådene og halverer inntaket, må vi antakelig også halvere kjøttproduksjonen.

Populær: Vi spiser i gjennomsnitt 70 kg kjøtt i året. Det er for mye, mener artikkelforfatterne. Foto: Stijn te Strake / Unsplash

45 og 67 prosent av norske menn og kvinner følger i dag helsemyndighetenes anbefaling om kjøttspising. Gjennomsnittlig spiser vi 550 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken her i landet. Basert på disse tallene konkluderer mange med at vi spiser omtrent som anbefalt. Det er en feilslutning. Hvis vi som befolkning skal følge opp kostrådene fra myndighetene, må vi nesten halvere kjøttinntaket.

I Norge følger vi anbefalingene fra World Cancer Research Fund, som tar utgangspunktet i et befolkningsmål på 300 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uka i gjennomsnitt. Det individuelle rådet om maksimalt 500 gram per person er for å nå befolkningsmålet: Altså, om alle spiser mindre enn 500 gram, nås målet om et gjennomsnitt på 300 gram.

Kjøtt debatteres stadig i mediene. Det er tilsynelatende blitt trendy å spise mindre kjøtt, for dyrenes, klimaets og helsens skyld. Likevel er det ingenting som tyder på at vi som befolkning totalt sett endrer atferd. Vi spiser nå i gjennomsnitt 70 kg kjøtt i året, mot 60 kg ved tusenårsskiftet, 50 kg i 1980-årene og 30 kg i 50-årene.

Mennesket har spist kjøtt i 2 millioner år. Da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden, fulgte de første nordmennene reinsdyrene nordover. Hadde vi ikke spist kjøtt, hadde vi kanskje ikke vært de menneskene vi er i dag. Vi har tenner, mage og tarmsystem tilpasset kjøttspising, og i motsetning til de fleste andre pattedyr må vi spise frukt og grønt fordi vi har mistet evnen til å produsere vitamin C. Fra et slikt perspektiv er det tankevekkende at kjøtt er blitt kroppens fiende, og at frukt og grønt nærmest oppleves som det eneste riktige.

Vi må revurdere den utbredte holdningen om at store deler av landbruket vårt har naturgitte forutsetninger kun for kjøttproduksjon.

Likevel er den vitenskapelige ernæringslitteraturen klar på at kjøtt i dag gir oss kreft og hjertesykdom. Litteraturen er overbevisende i retning av at rødt kjøtt (fra storfe, svin, sau og geit) og bearbeidet kjøtt (røkt og saltet) gir oss tarmkreft. Fetere kjøttprodukter og blandingsprodukter (som pølse) inneholder i tillegg mettet fett som er assosiert med hjertesykdom. Myndighetene anbefaler derfor at vi ikke spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. Dette tilsvarer to-tre middager og noe kjøttpålegg på brødskivene.

Forskning rundt kosthold er komplisert, og kjøtt inneholder mange av næringsstoffene som er viktige for oss, blant annet protein og jern. Det kan være at det moderne kjøttet i seg selv ikke er bra for oss, men det behøver ikke å være den direkte årsaken. Det kan også skyldes bearbeidingen, for eksempel hard steking og bruk av konserveringsmidler, eller at kjøttspisere også spiser usunn mat som pommes frites og drikker brus.

I Norge produserer vi over 90 prosent av alt kjøtt vi selv spiser, som er i tråd med landbruksmeldingene om at vi har de naturgitte forutsetningene. Men dersom vi følger kostrådene om at kjøttforbruket bør halveres, må vi antagelig også halvere kjøttproduksjonen.

Det er to store utfordringer med moderne kjøttproduksjon. For det første er gris (og høns) altetende som oss mennesker, og vi konkurrerer derfor om den samme maten. Hvis vi først gir maten til dyrene, brukes mye av energien opp og omgjøres til CO2. For det andre har sauer, geiter og kyr et tarmsystem som produserer metan (en mer potent drivhusgass enn CO2). Matproduksjonen i verden står for opp mot 30 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp, og kjøtt i mye større grad enn planter.  

I tillegg er det en illusjon at drøvtyggerne bare går ute og spiser det de vil. Sau i Norge spiser også kraftfor, og det er mer energi i kraftforet som kjøpes inn, enn i lammekjøttet som selges ut. Da vi fint kunne spist ingrediensene til kraftforet selv (bygg, raps og soya), ville det vært mer mat tilgjengelig om kjøttproduksjonen ble redusert.

Det beste alternativet for helsen og miljøet er antakelig at norske bønder dyrker mer plantemat. Ved å redusere kjøttspisingen og -produksjonen blir det mer plass til å dyrke korn, poteter, erter og bønner, grønnsaker og frukt, som er i tråd med kostrådene. Til og med i fjellbygdene i Norge gror planter godt, og for bare 100 år siden ble det dyrket korn over hele landet.

Det meste av plantematen vi spiser i dag, importeres: 95 prosent av all frukt, to tredjedeler av alt korn, halvparten av alle grønnsaker og halvparten av alle poteter. Vi bruker med andre ord andres jord til å produsere maten vår. Når 2 milliarder mennesker i verden ikke får nok mat, er det innlysende at denne jorden kunne ha blitt brukt mer fornuftig.

Landbruks-Norge må tenke nytt. Det må være mulig å produsere mer plantemat lokalt her til lands. Vi må spise mindre kjøtt i fremtiden. Hva slags kjøtt vi bør spise og hvor og hvordan dette kjøttet skal produseres, må diskuteres. Vi må revurdere den utbredte holdningen om at vi spiser omtrent så mye kjøtt som anbefalt, og at store deler av landbruket vårt har naturgitte forutsetninger kun for kjøttproduksjon.

 

Elling Bere og Tormod Bjørkkjær er tilknyttet forskningsgruppen Sustainable Lifestyles ved Universitetet i Agder.

Annonse