Annonse

Annonse

00:01 - 07. august 2015

Meningen med livet

Veiene til det lykkelige og det meningsfulle liv er langt fra parallelle, og av og til skiller de seg skarpt fra hverandre, skriver Lone Frank.

Foto: Knut Egil Wang/Institute Artist

For en stund tilbake ble jeg invitert til å holde et innlegg ved et større offentlig arrangement i København, og veldig smigret takket jeg ja, allerede før arrangøren hadde nevnt hva oppdraget var. Det kom ettersendt i en frisk e-post: «Kjære Lone, si gjerne noe om meningen med livet.» Nei, men hold opp, tenkte jeg, det kan man da umulig fylle en halvtimes taletid med. Det er jo ingen mening med livet! Alt liv, arten Homo sapiens medregnet, eksisterer utelukkende som resultat av en uoversiktlig kjede av tilfeldigheter, og som individer er vi hver og en bare et midlertidig skall for en genetisk kode som kan videreføres. Det er for så vidt spennende nok, men uten større mening, og jeg endte med å smyge meg utenom oppgaveformuleringen i siste liten. Men den fikk meg likevel til å fundere over selve fenomenet «mening» – og dette fenomenets plass i selvbildet vårt.

 

Det er jo interessant at man som fornuftsdrevet og ikke-troende menneske kan være helt innforstått med at livet som sådan er meningsløst, men likevel gå rundt med en tydelig følelse av mening i sin egen ringe tilværelse. Denne meningen kan være vanskelig å få tak på, men har man først opplevd at den forsvinner, vet man at det som finnes på den andre siden er resignasjon og depresjon.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse