Annonse
11:29 - 21. august 2015

Maskert motstand

Det går en hårfin grense mellom å kle seg ut og å låse seg inn.

Malerlag: Åtte hvitkledde, maskerte mennesker lager et kunstverk med hver sin vaskeklut. Foto: Florian Lampersberger
Annonse

Hvor går skillet mellom en gjenstand og et kostyme? Hvor upraktisk må en drakt være før vi slutter å kalle den klær? Slike spørsmål melder seg i møtet med japanske Yuka Oyamas utstilling i Oslo Kunstforening. Utstillingstittelen Encapsulation Suits kan bety noe i retning av «innkapslingsdrakter», uformelige plagg som gjør deg til en larve i en puppe, en beskyttelse som like gjerne hindrer bevegelse og utfoldelse.

I det første rommet ligger et banangult kostyme på gulvet, formet som en overdimensjonert støvsuger. På veggene projiseres en video med fem personer som gjør grunnleggende karateøvelser, utkledd som rengjørings­utstyr. To samarbeider om støvsugerkostymet, de øvrige forestiller langkost, sprayflaske og toalettbørste. Spenningen mellom kjedelige vaskeritualer, hvor det å tenke blir overflødig eller kontraproduktivt, og det aggressive potensialet i karateøvelsene, utført av grovarbeidere på randen av opprør, skaper en herlig passiv-aggressiv stemning (Cleaning Samurai, 2014).

I neste rom fortsetter rengjøringstemaet, med en gulvvaskteknikk mange fans av japansk spillefilm vil ha undret seg over: Noen løper krumbøyd med hendene i gulvet og enden i været, mens de skyver en vaskefille foran seg. Hos Oyama vaskes det ikke, men males, siden fillene er innsatt med farge. I en video maler syv personer gulvet under ledelse av en åttende, alle kledd i hvite drakter og svarte masker med snabel. I galleriet henger et utsnitt av resultatet; et himmelblått ark med små hvite fotspor (Helmet River, 2015).

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse