Annonse
11:29 - 21. august 2015

Maskert motstand

Det går en hårfin grense mellom å kle seg ut og å låse seg inn.

Malerlag: Åtte hvitkledde, maskerte mennesker lager et kunstverk med hver sin vaskeklut. Foto: Florian Lampersberger
Annonse

Hvor går skillet mellom en gjenstand og et kostyme? Hvor upraktisk må en drakt være før vi slutter å kalle den klær? Slike spørsmål melder seg i møtet med japanske Yuka Oyamas utstilling i Oslo Kunstforening. Utstillingstittelen Encapsulation Suits kan bety noe i retning av «innkapslingsdrakter», uformelige plagg som gjør deg til en larve i en puppe, en beskyttelse som like gjerne hindrer bevegelse og utfoldelse.

I det første rommet ligger et banangult kostyme på gulvet, formet som en overdimensjonert støvsuger. På veggene projiseres en video med fem personer som gjør grunnleggende karateøvelser, utkledd som rengjørings­utstyr. To samarbeider om støvsugerkostymet, de øvrige forestiller langkost, sprayflaske og toalettbørste. Spenningen mellom kjedelige vaskeritualer, hvor det å tenke blir overflødig eller kontraproduktivt, og det aggressive potensialet i karateøvelsene, utført av grovarbeidere på randen av opprør, skaper en herlig passiv-aggressiv stemning (Cleaning Samurai, 2014).

I neste rom fortsetter rengjøringstemaet, med en gulvvaskteknikk mange fans av japansk spillefilm vil ha undret seg over: Noen løper krumbøyd med hendene i gulvet og enden i været, mens de skyver en vaskefille foran seg. Hos Oyama vaskes det ikke, men males, siden fillene er innsatt med farge. I en video maler syv personer gulvet under ledelse av en åttende, alle kledd i hvite drakter og svarte masker med snabel. I galleriet henger et utsnitt av resultatet; et himmelblått ark med små hvite fotspor (Helmet River, 2015).

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse