Annonse

Annonse

00:30 - 13. desember 2013

Leksikonkrangel

Store norske leksikon og Wikipedia krangler om lesernes oppmerksomhet og offentlige penger. Men også om hvordan kunnskapen blir til.

Store norske vokser: – Vi skal passe på at alle forskere er representert i vårt univers, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Anne Marit Godal (leende, midt i bildet). Med støtte fra universitetene rekrutterer SNL stadig flere akademikere til «kunnskapsnasjonsbygging på nett». Nylig ble professorene Tore Rem og Trond Nordby rekruttert for å skrive om Charles Dickens og parlamentarisme. Siden 2012 har 45 prosent av de nyrekrutterte vært kvinner.
SNL har 170 000 artikler, mot bokmåls-Wikipedias 400 000.

Det er første søndag i advent, og den katolske presten Claes Tande sitter i sofaen sin i Sandefjord og ser nyhetene på tv. Kina skal skyte opp et månefartøy kalt «Jadekaninen», og det rykker i Tandes bidragsmuskel: Dette navnet må dekkes på Wikipedia. Fra klokken 00.48 til 1.17 setter han seg ned, ved skrivebordet overfylt av papirer, og oppretter en artikkel om kaninskikkelsen som skal være synlig hvis man observerer månen fra jordkloden.

– Tenk så pinlig det ville vært hvis noen journalister skulle skrive om dette, uten at vi hadde artikkelen på plass, sier Tande, dagen etter, liggende i sofaen, når Morgenbladet er på besøk.

 

Årets wikipedianer. Tande har opprettet nesten 13 500 artikler og gjort over 200 000 endringer på bokmåls-Wikipedia. Som førstemann i Norge ble han i 2012 kåret til «Årets wikipedianer». Presten hersker ubestridt på topp som nordmannen med flest Wikipedia-bidrag.

Han går bort til dataen for å sjekke «Jadekaninens» historikk.

– Neimen! En fremmed mann har vært innom og gjort endringer. En Torbjørn S har føyd til et komma, det er det verste jeg har sett. Referansen til aztekerne i «Mellom-Amerika» er endret til aztekerne i «Mexico». Det må han få lov til. Og hva har han andre her gjort? Han har rettet skrivefeilen «sisse» til «disse», sier Tande, mens han tar en slurk av Red Bull-boksen og stirrer inn i skjermen.

Gammel og ny. – Wikipedia oppfyller ikke funksjonen med å samle gyldig kunnskap på ett sted, sier Anne Marit Godal, sjefredaktør i Store norske leksikon. Hun sitter på kontoret sitt i Drammensveien, på Frogner i Oslo, midt mellom Venezuelas og Russlands ambassader. Fra kontoret med de turkise veggene koordinerer hun den stadig voksende floraen av leksikonets fagansvarlige. En av de unge, nyutdannede medarbeiderne kommer innom med kanelbolle og nykokt kaffe.

– Søkemotorers algoritmer og kommersielle interesser styrer hva vi finner når vi søker. I denne virkeligheten må man passe på at det finnes en kraft som er sterk nok til å formidle alt det norske samfunnet produserer av viten. Vi ser at det er et utrolig stort sug etter informasjon på nett som er til å stole på, sier Godal.

I motsetning til Wikipedia, hvor alt skrives av frivillige, er temaene og bidragsyterne til SNL nøye utvalgt. I 2011 hadde de 200 fagansvarlige, nå har de over 450. De ansvarlige styrer hva som skal skrives, basert på hva de anser som sentralt i sine fag, samt hvilke temaer SNLs redaksjon opplever at leserne søker seg til. Etter målrettet arbeid med spissede ingresser, mer tilgjengelig språk og renere lenker og HTML-koder, kommer SNL stadig høyere opp når nordmenn nå googler etter informasjon. Bloggkjendis Ida Jackson er hyret inn som informasjonsansvarlig, og har fått kontor i sofakroken. Med hjemmekoselig stemning, felleslunsjer og pilatesballer, fremstår plutselig tradisjonelle Store norske leksikon som en fremadstormende, nyetablert it-bedrift.

Nå står de midt i en kamp med Wikipedia, en av verdens største og mest fremgangsrike nettsider, om kunnskapssyn, publikums oppmerksomhet og statlige penger.

Store norske konkurransen. På nyåret skal SNL og Wikimedia Norge søke om penger fra regjeringens nyopprettede pott på fem millioner kroner til norske nettleksikon. SNL ble lagt ned i 2010, men startet opp igjen i 2011 med en storsatsning på internett, finansiert med 31 millioner kroner fra Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB Nor og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Nå er pengebingen tom, og ifølge Godal er de nødt til å ha hele potten for å fortsette satsningen. Hvis ikke må de i verste fall legge ned.

I november sa Erlend Bjørtvedt, nestleder i Wikimedia Norge, at også Wikipedia vil søke om pengene, blant annet for å nå ut til fagfolk og akademikere, akkurat den målgruppen SNL rekrutterer fra. Søknadsprosessen har satt fart i diskusjonen mellom de to. Da Morgenbladet skrev om nordmenns Wikipedia-artikler om egen arbeidsgiver fredag 29. november, førte en Godal-tweet til langvarig diskusjon mellom Bjørtvedt og SNL om habilitet og ulike syn på leksikalske prinsipper.

Godal sier hun ikke ønsker noen konflikt med Wikimedia Norge, men snarere vil «fremelske forskjellene». Hun tror ulikhetene mellom de to leksikaene vil bli tydeligere i årene som kommer, ved at SNL tar seg av akademiske temaer, mens Wikipedia tar de populærkulturelle.

– Wikipedia er et dyr som vokser og vokser, men det beveger seg avhengig av produsentenes interesser. Jeg tror at Wikipedia, la oss si om ti år, ser helt annerledes ut enn vårt leksikon. Du ser litt av det i dag. Wikipedia er veldig sånn nerdete gutters interesseforening, sier hun.

Størrelsesforskjell. – Det kommer aldri til å skje, sier Erlend Bjørtvedt. Han sitter på en kafé i Oslo og observerer de rundt hundre oppdateringene som er kommet på bokmåls-Wikipedia den siste timen. Den mest aktive brukeren, «FootballLibrary», har opprettet en rekke artikler om japanske fotballspillere, den siste om 34 år gamle Koji Nakata, midtbanespiller for topplaget Kashima Antlers.

Over 90 prosent av den norske leksikontrafikken er på Wikipedia, og selv om SNL har tredoblet trafikken siden 2011, tror ikke Bjørtvedt de noen gang blir noen reell konkurrent.

– Alt er relativt. Hvis du begynner på 0, så må du vokse. SNL har i realiteten svært lite trafikk. Seks millioner sidevisninger i måneden kan høres mye ut, men nordmenn klikker 150-200 millioner ganger på Wikipedia per måned. Wikipedias trafikk setter oss i en særstilling. Derfor bør også myndigheter, universiteter og forskere publisere på Wikipedia, hvor man faktisk når frem til folk, og hvor nesten alle i Norge går inn ukentlig, sier Bjørtvedt

 

Stagnasjonen. Wikipedia sliter samtidig med en alvorlig tilbakegang, det var hovedbudskapet i en artikkel i MIT Technology Review i oktober. Tidsskriftet tok opp en global utfordring for Wikipedia: Færre folk skriver artikler. Wikipedias største problem er lite mangfold blant bidragsyterne, mener nettleksikonets grunnlegger Jimmy Wales. Han sier de er avhengig av å tiltrekke seg nye grupper for å fortsette fremgangen, og for fortsatt å være relevant.

Den norske versjonen, med bokmål, nynorsk og samisk, har hatt nesten 90 000 bidragsytere siden oppstarten i 2001. Antallet nye bidragsytere har i 2013 vært det laveste siden 2006. Antall aktive og svært aktive brukere har gradvis gått nedover de siste tre-fire årene. 5. desember viste en statistikk at 26 av de 60 mest aktive bidragsyterne bare skrev to eller færre artikler den foregående måneden.

På de interne diskusjonssidene på norsk Wikipedia har debatten rast i høst. «Er vi for fiendtlige mot nykommerne?» er et tilbakevendende spørsmål.

– Vi har fått et omdømmeproblem, skriver brukeren Finn Bjørklid, som blir kalt Norges første wikipedianer.

– Det er altfor mange som slutter fordi de føler seg forfulgt, skriver brukeren Jarvin.

Morgenbladet har ringt flere sentrale wikipedianere som mener nedgangen også har mindre dramatiske forklaringer, som at folks viktigste interesser allerede er dekket, og at behovet for bidrag derfor er mindre. Erlend Bjørtvedt er enig.

– Når temaer er blitt beskrevet, så dreier Wikipedia seg mer om vedlikehold og forbedring. Det tiltrekker seg andre typer enn dem som oppretter nye artikler, sier han.

 

Anarkodemokratiet. Men hvem er de egentlig, de som godkjenner og overvåker de titusenvis av Wikipedia-artiklene nordmenn søker seg frem til hver dag? Det er umulig å generalisere. Miljøet preges ikke av noen felles ideologi, yrkes- eller utdanningsbakgrunn; bare ett fellestrekk skiller seg ut: De aller fleste er menn. Rundt 85 prosent, ifølge Erlend Bjørtvedt.

Claes Tande, årets wikipedianer i 2012, kaller Wikipedia et «anarkodemokrati». Han involverer seg lite i de interne debattene fordi han synes de preges av endeløse diskusjoner om småting. Hvis du har prøvd å endre noe, så har du kanskje opplevd at forslaget aldri godkjennes. Seks til åtte «byråkrater», 56 administratorer og 200 patruljører fungerer som et filter mellom bidragsytere og alle leserne.

– Det er et ganske sterkt fellesskap som sjekker alle nye tekstendringer. Vi har bidragsytere som spenner fra dem som er innom én gang for å rette skrivefeil, til dem som er mer hektet og føler seg som en hard kjerne, og som redigerer opptil tusen ganger i måneden. De føler en identitet som wikipedianere, sier Bjørtvedt, mens han viser frem patruljeringen i praksis. En uregistrert bruker har endret datoer i artikkelen om Napoleon Bonaparte, men patruljøren Blue Elf tilbakestiller raskt.

Anarkodemokratiet blir synligst når det er storefri på norske skoler. Da bobler Wikipedia over av vandalisme. Den blå alven er omstridt denne formiddagen, og en bruker som blir blokkert svarer med å skrive «Blue Elf er en dust» på siden sin.

På en konspiratorisk nettside, opprettet av en blokkert bidragsyter, er flere norske wikipedianere blitt utlevert, grovt uthengt og anklaget for å være maktsyke og for harde i styringen. Bjørtvedt mener tonen er blitt langt mindre tøff de siste årene.

Diskusjonene bunner ofte i en kamp om hvorvidt grunnreglene til Wikipedia overholdes. Wikipedianere har trukket frem én diskusjon som skrekkeksempel: artikkelen om vestlandskunstneren Stian Heimlund Skjæveland. På artikkelens diskusjonsside er det hundretusenvis av ord om Skjævelands anseelse, biografi og utstillinger. Var artikkelen partisk eller leksikalsk? Diskusjonen varte i over fem år. Nå er artikkelen fem setninger lang.

– Det noen kaller forkalkning, vil kanskje andre kalle modenhet. Wikipedias mål er ikke å ha så mange bidragsytere som mulig, men å være det beste leksikonet, skriver Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales i en e-post til Morgenbladet.

 

Det rådende synet. – Vitenskapens kjerne dreier seg om å selektere bort ubegrunnet synsing. Det er forskjell på å mene noe og å kunne noe, sier SNL-sjef Anne Marit Godal. Hos SNL er én person ansvarlig for hver artikkel, men hvem som helst kan foreslå endringer. SNL får stort sett innspill på utdatert materiale, ifølge Godal, men mange klager også på at det tar lang tid før artiklene oppdateres. Godal innrømmer at hun bruker Wikipedia ofte, men mest på mer trivielle emner.

– Når spørsmålet er på hvilken plate en låt var på, så ja, men man kan ikke være trygg på at det man leser er en trygg fremstilling i tråd med det som gjelder innen faget, sier hun.

 

– Glansbilde. Bjørtvedt provoseres av Godals utsagn.

– Det vitner om at hun ikke forstår grunnleggende kildekritikk. Det er ikke noe som heter «gjeldende kunnskap» i et fag. Hva er det rådende og riktige synet på om Kurdistan er en nasjon, om Israels okkupasjon er ulovlig, eller om oljesandsprosjektet er miljøskadelig? Jeg kan nesten ikke se for meg ett eneste fagfelt i Norge hvor det ikke er betydelig uenighet. Jeg tror Godal kanskje bør innse at det er bedre å fremstille to sider av en sak, enn å velge ut én part som får presentere den ene, «gjeldende» siden.

Bjørtvedt sier flere artikler på Wikipedia har vært gjenstand for diskusjoner om «sannheten», for eksempel temaer som Israel, Kurdistan, document.no og eurabia-begrepet. Bjørtvedt mener SNL-artikler som bare skrives av én aktør fort blir ensdige.

– Når SNL vil ha frem det såkalt gjeldende synet, forsvinner alt som er kontroversielt. Da blir leksikonet et tannløst drømmebilde og ganske sterilt. Oljeartiklene bærer preg av dette, de er skrevet av Norsk oljemuseum, som bransjen sponser, og i deres artikler finnes det ikke snev av korrupsjon, oljesand, forurensning eller nordsjødykkere. Det er et harmonisk glansbilde hvor ingen kritiske blikk slipper til. Det blir litt tomt.

SNL-sjef Godal takker Bjørtvedt for kritikken, og sier SNL skal jobbe med å forbedre olje­artiklene. Hun nevner at de har en artikkel som gjør rede for konfliktene i klimadebatten, som er omstridt i offentligheten, selv om den ikke er omstridt blant fagfolk. Godal sier de har lite erfaring med at fagansvarlige er uenige.

– Vi er hverken et sted for nøytralitet eller sannhet, men for hvor kunnskapen står i dag. Det som blir det rådende synet innenfor et fagfelt er et uttrykk for en faglig diskurs som er et resultat av metodisk forskning. I kunnskapsproduksjon er det et faktum at noen kan noe bedre enn andre. Det beste bolverket mot synsing er de metodene vitenskapen har brukt flere hundre år på å utvikle. En forsker kan mer om sitt emne enn andre folk, sier Godal.

 

Politisk kamp. Wikipedias troverdighet er en evig diskusjon. I All verdens kunnskap, en bok om leksikonets historie som kom i fjor, blant annet redigert av professor Helge Jordheim ved Universitetet i Oslo, refereres det til sammenligningen mellom Wikipedia og et offentlig toalett: Det kan være møkkete, så du må være forsiktig, eller det kan se rent ut, så du føler en falsk trygghet. I boken står det at systematiske undersøkelser indikerer at Wikipedia er pålitelig på utvalgte områder, men at kvaliteten på artiklene er ujevn. Erlend Bjørtvedt erkjenner dette.

– Mange artikler er for tynne eller for dårlige. Det er lett å skrive om et band, men få kan skrive artikler om musikkteori, som jo er et forskningsfelt. Derfor ønsker vi flere fagfolk og forskere med på laget, sier han.

I desember begynte tre personer i nyopprettede stillinger hos Wikimedia Norge for å forbedre Wikipedias kontakt med omverdenen og bidragsyterne. I løpet av kort tid flytter de inn i kontorer i Frivillighetshuset på Tøyen i Oslo. De skal blant annet holde kurs for universiteter og høyskoler, samt kultur- og museumsmiljøene, som allerede er i ferd med å bli aktive bidragsytere, ifølge Bjørtvedt. Han tror penger fra regjeringens leksikonpott vil styrke dette arbeidet.

Godal mener Bjørtvedt og Wikimedia Norge med søknaden vil spenne ben for SNL. SNL har lobbet frem en merknad fra Stortingets kulturkomité om at «signert innhold er et vesentlig premiss» når støtten tilmåles, og Godal håper merknaden vil utelukke Wikipedia fra potten. Signalene Morgenbladet har fått fra Kulturdepartementet er at ingen vurderinger vil bli tatt før søknadene foreligger.

– Wikimedia Norge trenger ikke støtten. De får penger fra Wikimedia internasjonalt, og alle deres tekniske kostnader dekkes. De har dessuten fått penger fra Kulturrådet, sier Godal.

 

Forskerpedia. Siden 2011 har Wikimedia Norge inngått samarbeid med Riksantikvaren, som bidrar med informasjon og arkiver, og Norsk Folkemuseum og Oslo Museum, som til sammen har donert 300 000 fotografier til Wikimedia Commons. Det var et stemningsskifte i 2011, mener Bjørtvedt, da Wikipedia rundet ti år.

– Vi merket det i mange land, og spesielt i Skandinavia. Vi gikk fra å bli sett på som en gutteromsgreie til at mange begynte å se verdien i dette prosjektet.

Men Bjørtvedt innrømmer at leksikonet sliter med å nå ut til akademikere. Norske universiteter har stilt seg bak SNL, men Bjørtvedt ønsker en felles erklæring hvor universitetene likestiller Wikipedia med SNL. Det er urealistisk, ifølge Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.

– Det er fremdeles lov i dette landet å drive politikk, og vår politikk er at det er viktig å ha signerte artikler. Tekst signert av våre forskere kan være kilder som kan siteres, også for Wikipedia. Vi har i alle sammenhenger sagt at det er sunt med konkurranse, så vi ønsker Wikipedia alt vel som konkurrent.

Wikipedianerne Morgenbladet har snakket med, tror akademikere er skeptiske til Wikipedia fordi hvem som helst kan gå inn og endre artiklene.

– Jeg tror det er en frykt for å delta i kunnskapsproduksjon sammen folk som ikke er fagfolk. Men heldigvis er det forskjellige synspunkter. Mange er positive, så har du andre som er negative eller direkte fiendtlige. De må spørre seg selv om det er riktig å overlate 90 prosent av leksikonformidlingen til Wikipedia, uten å delta selv, sier Bjørtvedt.

Helge Jordheim er usikker på om det finnes noe typisk syn på Wikipedia blant norske akademikere.

– Jeg kjenner ingen akademikere som bruker noe særlig tid på Wikipedia, men inntrykket er bare basert på dem jeg har snakket med, så jeg har ikke noe empiri på dette. Nå har SNL også rekruttert veldig aktivt i fagmiljøene, og mange fra universitetene er blitt med der, sier han.

For et par år siden vurderte Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen, et samarbeid med Wikimedia Norge for å kurse studenter i Wikipedia-skriving.

– Det er fortsattmange som ikke vet hvordan de kan bidra på Wikipedia. Det bør være del av den digitale kompetansen for alle i Norge. Jeg tror de færreste vil ende opp med å bidra ofte, men en hard kjerne vil alltid tiltrekkes av fellesskapet, sier hun.

 

Katter og kaniner. Red Bull-duften siger periodevis frem fra de tre tomme boksene i stuen til Claes Tande. Flere titalls blå blue-ray-omslag lyser opp leiligheten, som en kontrast til jordfargene som ellers preger stuen. I sofaen ligger et gammelt VG ved siden av den liturgiske kalenderen Ordo Missæ Celebrandæ Et Divini Officii Persolvendi. Et av Tandes mål med skrivingen er å danne grunnlag så andre kan skrive videre. Han har blant annet brukt flere år på å skrive hundrevis av artikler om Kina.

– Kina-korpusen min er svær, og heldigvis har folk kastet seg på og skrevet, men jeg er forbauset over at det ikke er flere. Det er nok fordi man innenfor akademia har noen sperrer. De ser skyggesidene med samarbeid, og ikke solsidene.

– Hvordan kan vi stole på det du skriver?

– Med årene er jeg blitt flinkere med fagbokreferanser. Jeg tror referansene mine er relativt solide saker.

– Tenker du over at du er blitt en betydelig informasjonskanal om Kina for den norske befolkning?

– Jeg tenker nok over det når jeg skriver. Men det meste jeg skriver, tror jeg få snubler over. Jeg vet egentlig ikke hvor stor interessen for Kina er i Norge.

– Hvilken funksjon har arbeidet du har gjort for Wikipedia?

– Det aner jeg ikke. Jeg gjør vel jobben enklere for folk som skal finne ut ting raskt. Jeg er nok til hjelp for en del, men den månekaninen er jo ikke news you can use. Ikke en katt i Norge bryr seg.

– Er ikke månekaninen viktig?

– Når du maler et maleri, sammen med mange andre, er det vanskelig å si hva den ene eller andre detaljen betyr. Men de er kanskje viktige for det store bildet?

Annonse