Annonse
04:00 - 18. mars 2011

Ansvaret for å gripe inn

Krisen i Libya er en prøvesten for FNs prinsipp om å beskytte borgere som krenkes av sin egen statsleder.

På defensiven: En libysk opprører under bombardement fra Gaddafis styrker utenfor Ras Lanuf 9. mars. Torsdag, etter at Morgenbladet gikk i trykken, stemte FNs sikkerhetsråd over forslag om flyforbudssone og andre tiltak for å bistå opprørerne i Libya. Foto: Roberto Schmidt/Scanpix
Annonse

Verden har entusiastisk og nesten enstemmig sluttet opp om den folkelige reisningen for demokrati i den arabiske verden. Nå føres famlende diskusjoner om flyforbudssoner og annen hjelp til de gruppene som forsøker å styrte Muammar al-Gaddafi i Libya. Selvfølgelig ønsker vi at opprøret mot denne despoten lykkes. I 41 år har han brutalisert sin egen befolkning, og i tillegg har han stått bak og finansiert terrorisme ulike steder i verden.

Uansett hvordan utgangen blir i Libya, viser det som allerede har skjedd at det internasjonale samfunn er på vei inn i en ny utviklingsfase, hvor krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten kan komme til å bli dømt og straffet, uansett hvor de er begått. Og vi kan se at intervensjoner det er kollektiv enighet om, er tenkelige overfor regimer som begår grove brudd på menneskerettighetene.

Et viktig nytt element er at Kina og Russland, på tross av egne brister i demokratisk styresett, oftere ser ut til å være rede til å bidra til at FNs sikkerhetsråd legger press på regimer for å respektere valgresultat (som i Elfenbenskysten) og for å kreve at folkelige demonstrasjoner ikke møtes med kuleregn (som i Libya).

Annonse