Annonse
04:00 - 21. august 2009

Den vanskelige åpenheten

Åpenhet om foreldres nazifortid er krevende, men helt nødvendig, sier den tyske forskeren Claudia Lenz.

Delaktighet: Det er av avgjørende betydning for det norske samfunnet at vi skaper en historie om krigen som flest mulig kan være delaktige i, mener Claudia Lenz. Hun har studert hvordan krigshistorier fortelles videre fra generasjon til generasjon.
Annonse

En svart boks. – Taushet, uansett hva den gjelder, er en belastning i en familie. Hvis et område er tabu, utvikler barn gjerne diffuse skyldfølelser og forestillinger om hva som er galt. Familien blir som et rom hvor det står «en svart boks» som ikke kan røres, og som alle må finne sin vei utenom, sier Claudia Lenz.

Hun er forskningskoordinator ved det nye Wergelandsenteret i Oslo, som skal være et ressurssenter for interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Lenz har tidligere jobbet som forsker i Tyskland og ved Holocaust-senteret i Oslo, og har studert hvordan historiene fra krigen overleveres fra generasjon til generasjon. Hun er imponert over den balanserte holdningen til Morten Eriksen, som i forrige uke publiserte essayet «Et NS-barnebarns beretning» i Morgenbladet.

– Han synes det er forferdelig at morfaren hans var delaktig i NS-regimets handlinger, men integrerer likevel historien i sin egen familiefortelling, sier hun.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse