Huslingvisten

Kjære Morgenblad-leser, du er ingen Morgenbladet-leser

Nylig henvendte jeg meg til Språkrådets Daniel Ims for en støtte jeg mente jeg hadde krav på: «Kollegaene mine er normalt ikke tungnemme, men nå har det rablet: De synes det er rart å skulle skrive Morgenblad-leser i stedet for Morgenbladet-leser. Men jeg er samtidig enig i at Askøyværing-leser og Gjenganger-abonnent lyder litt rart. Språket må da slite litt med å bestemme seg her?

Ims: «Du har rett i at språket er noe lunefullt i sammensetninger med egennavn som forledd. Den tradisjonelle hovedregelen er klar nok: Bestemt form blir ubestemt i forleddet; 'direktøren i Språkrådet' blir språkrådsdirektøren (ev. Språkråds-direktøren) på samme måte som 'døra i låven' blir låvedøra. Men dette er åpenbart ikke like klart for alle. I avisene vil vi kunne finne eksempler på Språkrådet-direktør, selv om språkrådsdirektør dominerer klart.

Det heter Holmenkollbakken med Holmenkoll- som forledd. Derimot må det få hete kollenbrøl. Vi kan peke på et par faktorer som kan gjøre det akseptabelt eller korrekt å beholde bestemt form i forleddet. Én slik faktor er om leddet er analyserbart; kjenner vi det igjen som bestemt form av et substantiv? En annen er om vi kan si at referansen er den samme med og uten bestemt form. Det andre kriteriet gjør at vi får former som Godsetgata (av Godset for Strømsgodset; Godsgata ville ikke fått fram denne referansen. Det kan være ulike oppfatninger eller intuisjoner rundt hva som får fram den samme referansen, og hva som er analyserbart, ymser nok enda mer.

Jeg vil mene at Morgenbladet er lett analyserbart og får den samme referansen med det tradisjonelle Morgenblad- som forledd. Søk hos Nasjonalbiblioteket viser riktignok at Morgenblad-journalist og Morgenbladet-journalist blir brukt omtrent like mye, mens Dagblad-journalist derimot har vært vanligere enn Dagbladet-journalist. Aftenbladet blir klart oftest Aftenblad- i sammensetninger. Bortsett fra tida på dagen er disse helt like og i prinsippet like enkle som Språkrådet.

En forskjell mellom Gjengangeren og Askøyværingen på den ene sida og for eksempel Morgenbladet og Adresseavisen på den andre er dette med at askøyværing- og gjenganger- kan være flertydige. Likevel har også slike former vært vanlige før. Vi finner eksempler på Askøyæring-journalist og Gjenganger-journalist hos disse avisene sjøl, også fra de siste åra.

Adressa og Budstikka blir adresse- og budstikke- i ubestemt form, men særlig Adressa motsetter seg Adresse- som forledd; det vil kunne oppfattes som noe annet. Beste hilsen fra Daniel.»

Mer fra Huslingvisten