Annonse
08:37 - 18. januar 2019

Kan du høre etter?

Annonse

Kjære huslingvist. Hva er egentlig forskjellen på lytte og høre? Jeg ønsker å skrive om noen som lytter, men ikke hører etter. Eller er det omvendt, at de hører, men ikke lytter? Du skjønner sikkert hva jeg mener, men hvordan skal man bruke disse begrepene for å skrive setninger som ikke behøver forklaring?

Hilsen Hørende lytter
 

Oi! Et lett spørsmål, tenkte jeg først – for dette må da være ganske intuitivt. Men etter å ha lest en drøss ordbøker ble det faktisk litt vanskelig å svare. Både høre og lytte har nemlig flere definisjoner, og hvis man roter seg for mye bort i dem, så begynner lyttingen og høringen å blande seg i hverandre. Bokmålsordboka definerer høre blant annet som ‘oppfange lyd eller oppfatte tale’ – altså at hjernen registrerer lydbølgene ørene fanger opp. Det Norske Akademis ordboks grunndefinisjon for lytte er ‘anstrenge seg (og holde seg stille) for å oppfange, oppfatte lyd’. Men høre etter, som du nevner, blir brukt synonymt med lytte. Betyr det at det er det samme? Tja. Folk har gjerne vondt for å tro at virkelige synonymer finnes. Uansett: Det ser ut til at den jevne ordbokoppfatning er at det å lytte krever en viss kognitiv egeninnsats, mens det å høre er noe som skjer enten vi vil eller ikke. Akkurat uttrykket høre etter er forresten litt interessant. Etter regner vi jo vanligvis som en preposisjon eller adverb, men i denne betydningen har det mistet det vanlige innholdet sitt og i stedet blitt en såkalt verbalpartikkel. Andre eksempler er gi opp, bryte sammen, falle fra. Men nå har jeg skrevet meg bort. Håper du lyttet.

Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse