Annonse
00:00 - 08. juni 2018

Når blir kjeks kake?

Forrige gang skrev jeg om smaken av bestemor og den kjøpte kakens moralske problem. Her er litt om kakens grenser og politikk.

Når brødet – eller kaken – blir kjeks, havner den i kategorien «mellommåltid», et kvasi-sunt ikke-måltid, et karbohydratenes ventepølse, skriver Runar Døving. Foto: Pixabay
Annonse

Kaken er obligatorisk til feiringer i Norge og en svært viktig kvinnelig ytelse. Den hjemmelagde kaken er plikt til dugnad og vanlig som fredagsavslutning på de fleste arbeidsplasser. Den er også et symbol på et vellykket, trygt hjem – og representerer varme og omsorg. Men i kraft av sitt søte og fete innhold er kaken blitt et tegn på fedme og dermed et viktig tegn i kampen mot nasjonens overvekt. Mat blir lett politikk.

Hva er en kake? Å bestemme hva som er innenfor og utenfor en kategori er vanskelig. Den antropologiske kakeforskningen begynner indirekte med Mary Douglas og Michael Nicods analyse av kjeks: I «Taking the biscuit, The structure of british meals» fra 1974 er deres poeng å vise måltidenes systematiske sammensetning. Kjeksen blir interessant som anomali. Den passer ikke inn, hverken til frokost, lunsj eller middag, samtidig spises den hele tiden. Det poenget gjelder også i Norge.

Kake er festen og feiringens mat: En kake er et bakverk med mye fett og sukker. De viktigste bestanddelene er mel, melkeprodukter (smør, krem, ost), sukker, egg og bakepulver, med utallige varianter av tilleggsingredienser som ofte gir kaken navn. Kakao (sjokolade) og mandler (marsipan) er mest vanlig, men også gulrot, frukt, bær, og andre nøtter er utbredt. Kake kan noen få ganger også være gjærbakst; når bollen strekker seg og blir til kringle blir den kake, særlig hvis den er pyntet.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.

Mer fra Påfyll