Det er heller ikke slik at næringsdrivende motsetter seg statsinngrep. NHO ivret for store overføringer av skattebetalernes penger for å overleve koronakrisen. Næringsdrivende etterspør lover for å verne om patenter og merkevarer. Trygve Hegnar krever subsidier til Hurtigruten.
Å løse problemer ved å «overlate det til markedet» er heller intet trylleformular. De som tror på det, kan ta en titt på sparkesyklene som er slengt rundt på fortauene – eller se på sparkesyklene som er kastet av veien og ned i elva av folk som forbannet har snublet over dem – og som regner med at stat og ordensmakt ikke vil anstrenge seg så mye for å beskytte dette stykke rullende privateiendom. Derfor ber nå også sparkesykkelselskapene selv om et offentlig regelverk slik at de kan drive sin business tryggere.
NHOs hovedidé er at privat er produktivt, mens offentlig gir omkostninger. Altså: Private gravferdsbyråer er produktive, mens offentlige fødestuer er rene utgiftsposter.
Så tilbake til NHOs «veikart». Ikke bare er det skrevet platt. Slik det illustreres av tittelen som mikser metaforer: «Neste trekk» – på et «veikart»? Eller når første setning, selveste «tam-ta-ra-ta» som skal vekke oss til dåd, lyder: «2020 markerer starten på et nytt tiår der norske bedrifter deltar i et viktig verdensmesterskap.» Altså: Nå i september skal en frapperes over at 2020-tallet begynte for ni måneder siden. Siden følger klisjé på klisjé, med få originale tanker. Og de som ikke er originale, bygger på slike feiltenkte premisser som illustrert ovenfor.
Så hva er rådene til NHO? De samme som NHO gir til oss: Siden NHOs svære kommunikasjons- og økonomiavdelinger ikke makter bedre, bør de outsources til private selskaper. Siden fagfolkene ikke presterer bedre, kan stabene kuttes. Siden dette vil slanke NHO, vil medlemskontingenten kunne kuttes. For det private næringsliv gir det samme gevinst som lavere skatt.
