00:00 - 03. juli 2020

Politikkens dyder og teater

Det gjelder å være dydens representant i det politiske teateret.

Verdikamp: Store deler av norsk politisk offentlighet dreier seg om å velge seg en dyd. I debatten som oppsto rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefondssjef, finner man eksempler på det. Foto: Krister Sørbø / VG / NTB scanpix

Hvordan gjør man politikken begripelig? Hvordan gjøre demokratiets hvem som helst klokere på maktens utøvelse? Hvordan gjøre vanlige velgere, lesere og seere egnede til å forstå og dømme i politiske spørsmål uten bare et minstemål av eksakt viten om for eksempel nasjonaløkonomi, bioteknologi eller de økologisk gunstige sideeffektene av pandemier?

Det er spørsmål som kaller på svar. Skal man i så fall forsøke seg, tror jeg ikke man kommer utenom det teatralske aspektet i politikk og journalistikk. Å gjøre politikken begripelig handler for både politikere og journalister om å iscenesette striden mellom konkurrerende synspunkter. Mer presist handler det om å utstille divergerende verdier. Især gjelder det om å være dydens representant i den løpende politiske debatten.

Hvorfor? Fordi det er slik de aller, aller fleste av oss forstår politikk. Foran skjermen sin kan enhver med sine egne øyne iaktta adferden til politikeren og vurdere i hvilken grad hun eller han har – eller ikke har – de intuitivt riktige meningene.

Annonse