00:00 - 30. april 2020

«Sverige gjør ikke alt riktig»

 Epidemihistorien viser fremfor alt annet at det man gjør før krisen, har betydning. Sverige gjorde utgangspunktet sitt verre i de siste tiårene før pandemien inntraff, skriver Sverker Sörlin. 

«Den svenske linjen»: I Sverige har skoler og barnehager vært åpne hele tiden. Stadig stigende dødstall og sterk kritikk utenfra har ikke rokket ved svenskenes tillit til myndighetene. En krise er også alltid et speil som viser oss våre samfunn slik de virkelig er, skriver Sverker Sørlin. Bildet er tatt i Stockholm, fredag 24. april. Foto: Andres Kudacki / New York Times / NTB scanpix

Overalt i verden diskuterer man «den svenske linjen». Sverige utpekes som ansvarsløst og kanskje kynisk, ettersom landet ikke har underkastet seg like harde begrensninger som mange andre. Selv om de fleste restriksjonene gjelder her også, med grunnskole og barnehage som det store unntaket – de holdes åpne – så vidt jeg forstår med god støtte i vitenskap. Kollektivtrafikken fungerer, og en del restauranter og kafeer er åpne. Men det meste har vært stengt siden midten av mars, og kommer til å være det i mange uker fremover. Mange arbeider eller studerer hjemmefra.

Hvordan kan man vite hva som er riktig å gjøre? Nå og på lengre sikt? Når får vi vite det? Finnes «det riktige» i det hele tatt? 

Epidemihistorien er ikke en fortelling om hvordan virus og pester trenger seg på, og på slump dreper eller skåner. Tvert imot. Epidemienes historie viser hva som skjedde før pesten ankom. Hvordan samfunnene hadde forberedt seg. Oftest svært dårlig. Som Rousseau sa om jordskjelvet i Lisboa i 1755: Ikke skyld på jorden som skjelver – skyld på dem som bygget byen!

Annonse

«Bombasterier, postmodernistisk forhold til sannhet og verbale trylletriks.»
«Hele Norge har fått syn for sagn om hvordan kapital kan kjøpe innflytelse.»