10:57 - 16. april 2020

La den stå!

Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade. 

Droppes samlokalisering, kan Y-blokka fristilles og få mer utadrettet innhold mot de tre så ulike byrom den favner om: mot kirken, Høyblokka og Deichman, skriver kronikkforfatterne. Foto: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, visualisert av Donatas Grinius/Mad arkitekter

Støtteaksjon for å bevare Y-blokka har bedt alle stortingspolitikere og fylkesordførere kreve et innsparingsalternativ for nytt regjeringskvartal. Vi etterlyser gjenbruk av flere av dagens regjeringsbygg, og bevaring av Y-blokka. Sløsing med fellesskapets midler kan ikke forsvares, spesielt ikke nå!

Sist kjente kostnadsestimat var på 21,7 milliarder. Hva ligger det på nå? Endelig kostnadsramme skal godkjennes av Stortinget i forbindelse med byggestart, tidligst i 2021, ifølge regjeringens nettside. Skulle noen da synes prislappen er for høy og etterspørre rimeligere og mer miljøvennlige løsninger, vil det være for sent. For Tingretten har gitt staten medhold i Y-blokksaken, og Statsbygg står klar for å ta ned kunsten av Picasso/Nesjar. At Stortinget ikke får kostnadsrammen presentert før Y-blokka er påført uopprettelige skader, får katastrofale følger.

Vi har fremdeles tro på at det finnes politikere som har ryggrad til å stå frem og gjøre det de kan for å hindre at sikkerhetsargumentasjon og tørr juss overstyrer kulturminneforvaltningen og en bærekraftig byutvikling. Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover. Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel. Snu nå!

Y-blokksaken rokker ved våre grunnleggende samfunnsverdier. Demokratiet er blitt satt på prøve i løpet av prosessen, som nå også har involvert den tredje statsmakt, ved Oslo tingrett. Vi lever i en usikker og krevende tid, men vi har velfungerende regjeringsbygg i Norge. De fleste av dem holdt stand 22. juli. La oss ta vare på verdiene de representerer, og også anerkjenne og videreføre de betydelige sikkerhetstiltakene som allerede er gjennomført.

Kartet viser departementsbygg på Hammersborg før 2011. I dag er R4 (1988) og S-blokka (1978) revet. H (1958), Y (1969) og G (1906) består, likeledes R5 (1996) og R6-T5 (2012). Foto: Statsbygg

Departementer som ligger et stykke unna Hammersborg, kan det være gode grunner til å la forbli der de er. Forsvarsdepartementet er det ikke planer om å flytte. Utenriksdepartementet, derimot, inngår i planene for nytt regjeringskvartal, selv om mange, blant andre Kåre Willoch og tidligere utenriksministre, har tatt sterkt til orde for at UD bør forbli i Vika. Det er også intern motstand i UD mot å flytte; man frykter for arbeidssituasjonen i trangere lokaler.

Gjeldende reguleringsplan for nytt regjeringskvartal muliggjør ny bebyggelse på omtrent 90 000 kvadratmeter bruksareal over bakken. R5 og R6-T5 utgjør henholdsvis omtrent 49 500 og 22 000 kvadratmeter bruttoareal, og det er investert mye for å sikre disse relativt nye byggene. Også ved Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), rett ovenfor Trefoldighetskirken, er det lagt ned store kostnader i fasade- og gatesikring og de ansatte foretrekker å forbli. Så hvorfor ikke videreføre virksomheten i disse byggene? Dersom også Kulturdepartementet (Grubbegata 1), og eventuelt Klima- og miljødepartementet (Kongens gate 20), beholdes hvor de er, blir det romslig ved Hammersborg, og bevaring av Y-blokka fortoner seg som en selvfølge.

Valgt sikkerhetsstrategi – samlokalisering og perimetersikring – umuliggjør en slik gjenbruksløsning som vil gi både økonomisk og miljømessig gevinst. I mange byer det er naturlig å sammenligne seg med, er det imidlertid valgt spredte løsninger. Hvorfor går ikke det i Oslo? Droppes samlokalisering, kan Y-blokka fristilles og få mer utadrettet innhold mot de tre så ulike byrom den favner om: mot kirken, Høyblokka og Deichman.

Illustrasjonen viser sistnevnte, et byrom på størrelse med Eidsvolls plass. Lokket betegnes ofte som en bakside, men her har Oslo en godt gjemt skatt. Deichman skal få nytt innhold, det samme kan gjelde Y-blokka. Her ligger alt til rette for videreutvikling av et attraktivt plassrom. Illustrasjonen viser trær som vokser opp gjennom eksisterende åpninger i lokket. Om tunnelen senkes, utgjør det kanskje taket over et utvidet Y-bygg på nedre nivå, der tidligere veiareal er transformert til innendørsareal.

Ifølge Statsbyggs nettside er Y-blokkas plassering over tunnelen inkompatibel med bevaring: «Skal det være regjeringskvartal på Hammersborg, må Ring 1-tunnelen etter dagens sikkerhetsstandarder senkes og da må Y-blokken rives. Senkningen av tunnelen bidrar til nødvendig sikkerhet for H-blokken og resten av kvartalet. For å senke Ring 1 må Y-blokken rives ettersom den er fundamentet på sidevangene til tunnelen. Det er ikke mulig å senke tunnelen uten å rive Y-blokken. Ingen senkning av Ring 1 innebærer at hele regjeringskvartalet må flyttes et annet sted.» (vår utheving).

Det kan se ut som dette er blitt den absolutte sannheten rundt sikkerhet da det også ble brukt som argument under ed, fra Statsbygg under rettsmøtet forleden. Vi finner dette oppsiktsvekkende, og tør påstå at å senke Ring 1 ikke innebærer at Y må rives. Statsbygg har selv vist at det er teknisk mulig å etablere veianlegg under bakken mens Y står. Da Ibsenringen ble anlagt, sto Y-blokka ifølge prosjektbeskrivelsen «som en oppstyltet bro over en dyp sjakt med sterkt trafikkert ringvei nede i dypet.» Ibsenringen ble bygget som «traukonstruksjon» og «sideveggene ble konstruert for å motta bygningslaster fra et overliggende fremtidig lokk». Kan det virkelig stemme at det som var mulig på 1990-tallet, er umulig i 2020?

Om tunnelen senkes, kan arealet under lokket, dagens veiareal, transformeres til fine utstillingsrom. Her illustrert som skulpturgalleri. Kanskje er det her vår fremragende kunstner Aase Texmon Rygh skal få sitt eget visningsrom – både inne og ute? Foto: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, visualisert av Donatas Grinius/ Mad arkitekter.

Vårt forslag til innsparingsalternativ innebærer å videreføre:

R5 og R6-T5

UD i Vika

Kulturdepartementet i Grubbegata 1–3

Arbeids- og sosialdepartementet i Akersgata 64

Klima og miljødepartementet i Kongens gate 20

Y-blokka, gjerne med annet innhold

Regjeringsparken (Johan Nygaardsvolds plass)

Underjordiske strukturer mellom Akersgata og Grubbegata

Hvor mange milliarder spart det kan være snakk om, vites ikke. Utbredt gjenbruk og videreføring av eksisterende bygninger er uansett tungtveiende miljø- og kostnadsargumenter for et innsparingsalternativ, og de spiller på lag med annen argumentasjon for å bevare Y-blokka, som selvfølgelig er det helt vesentlige her: Y-blokkas sterke symbolverdi og internasjonale kulturminneverdi gjør den umistelig. Vår generasjon har ansvar for å sikre at den bevares for ettertiden. Mange oppfatter rivning som fullføring av den ødeleggelsen terroristen påbegynte. Det er ingen god idé å markere at det har gått ti år siden 22. juli med et krater der Y-blokka sto. Det er vel heller ikke noe heldig sammenfall at det er 80-årsjubileum for de tyske nazistenes overfall på Norge 9. april 1940, og at man så river dette sterke internasjonale symbolet for demokratiet, den norske Unesco-bygningen.

Til nå har over 36 000 mennesker signert underskriftskampanjen for bevaring av Y-blokka.

Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade, i første omgang inntil kostnadsrammen for nytt regjeringskvartal har vært behandlet i Stortinget. Innsparingsalternativet er fordelaktig på alle vis. La Y stå!

Hanne Sophie Claussen

Kjersti Hembre

v/ Støtteaksjon for å bevare Y-blokka

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse