Annonse
00:00 - 20. mars 2020

Tiden er mentalt og teknologisk moden for et vippepunkt, skriver Dag O. Hessen.

Det kan tenkes at vi lærer noe nå som fører til varige endringer, skriver Dag O. Hessen.

Annonse

Noen ser koronaepidemien som vår tids syndflod, med den forskjell at det nå ikke er Gud som straffer menneskelig dårskap og synd, men «naturen selv» som slår tilbake mot vår tids ødeleggelse av klima og natur. Om det hersker mye usikkerhet om årsaker og konsekvenser, så kan vi i alle fall være sikker på at naturen er fri for metafysiske intensjoner av denne typen. Helt tilfeldig er epidemien allikevel ikke, den er en av de mange zoonoser – infeksjoner som smitter fra dyr til mennesker – drevet frem av tett omgang med dyr. Trolig har svært mange av våre sykdommer, bakterielle som virusdrevne, sin bakgrunn i vårt husdyrhold. Virus står på terskelen mellom dødt og levende, en slags biologiens komplementærpartikkel, og med en interessant kobling til vårt egen DNA. Mye av dette er viruslignende transposoner, genetiske elementer som utgjør nær halvparten av vårt arvestoff – mens de egentlige proteinkodende genene utgjør mindre enn to prosent. Forholdet mellom virus og transposoner er fascinerende, og dette forklarer også hvorfor virus så ubesværet kan flytte seg mellom organismer og arter – når avstanden er kort nok. For avstand er et nøkkelord her.

Dagens epidemi er katalysert av tette befolkninger og vår frenetiske reisevirksomhet, og sånn sett er det skjebnens ironi at den bransjen som mer enn noen har bidratt til virusets spredning, også er den som blir først og hardest rammet. For de mange av oss som har argumentert for redusert flytrafikk til klimaets beste, er det selvsagt ikke noe ønske at 100 000 skal bli arbeidsledige over natten, med alle de konsekvenser dette medfører. Spørsmålet er allikevel om det er mulig å tenke at i andre enden av denne unntakstilstanden kan det – tross alt – komme noe positivt ut. Det er klart at dette ikke er endetid for flybransjen, men kanskje kan det bidra til en varig endring av reisevaner. I disse dager tester vi alle ut nye, elektroniske møteplasser, og erkjenner at dette faktisk fungerer. Om vi tar denne lærdommen med oss inn i post-koronaens tid, så vil det i tillegg spare oss for mye reising, stress, grytidlige flyturer med sene hjemkomster og avganger fra flyplasser – og gi oss mer tid. Og kanskje kan vi lære å sette mer pris også på langsom tid – selv om vi etter hvert nok også vil lengte tilbake til det kollegiale fellesskapet.

Annonse