00:00 - 06. mars 2020

Når jeg søker på strøjobber, på kafé, butikk eller utested, skriver jeg bare «Marta Tveit», og legger ikke ved bilde, skriver Marta Alvhild Mboka Tveit.

Når jeg søker på strøjobber, skriver jeg ikke fullt navn, og jeg legger ikke ved bilde, skriver Marta Alvhild Mboka Tveit.

Jeg søker med dette stilling som Morgenblad-skribent. Jeg grer meg sjelden, har opptil seks par briller og kan navnet på mange bøker. Folk har gitt meg drøssevis av merkelapper opp gjennom årene, som benyttes ved forespørsel: diplomatunge, third culture kid, mzungu (hviting), svarting, zero point five, kameleon, blandingsbarn, småborgerlig, kokosnøtt, mulatt, forvirret. Men mitt navn er Marta Alvhild Mboka Tveit.

Det er et veldig praktisk navn å ha. Når jeg søker på strøjobber, på kafé, butikk eller utested, skriver jeg bare «Marta Tveit», og legger ikke ved bilde. Når jeg søker på jobber i medier, bistandsbransjen eller kultursektoren, heter jeg Marta Mboka Tveit, og legger ved bilde.

Dette opplegget har fungert utmerket, men nå er det slutt. I fjor satte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang med anonymiserte jobbsøknader, noe man håper etter hvert kan bli gjeldende for hele staten, og at andre arbeidsgivere skal følge. Dette har fått reaksjoner. Har navn egentlig så mye å si?

Annonse

Kjetil Jakobsens artikkel om Norges vei til velstand og sosial likhet trenger noen utfyllende kommentarer.