00:00 - 15. november 2019

Demokratisk ustyrt: Fastlands-Norges største byggeprosjekt noensinne

Nav-skandalen undergraver tilliten til det offentlige Norge. Det samme gjør prosessen rundt hovedstadens sykehusfusjon, skriver Rune Slagstad.

En norsk institusjon: Er Ullevål for gammelt til å drive moderne sykehusdrift? Her fra akuttmottaket en snøtung novemberuke.

Fusjonen i 2009 av hovedstadens offentlige sykehus (Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker) til ett sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS), var forutsatt å være selvfinansierende. Ti år senere har fusjonen fått en kostnadsramme på mer enn 50 milliarder kroner. Jeg har fulgt dette utrolige prosjektet tett gjennom hele denne perioden. Mitt første OUS-innlegg var foredraget «Det åpne samfunn og de skjulte strateger» på Juristenes fagdager i Oslo i oktober 2011, mitt siste er boken Spillet om Ullevål sykehus, som utkommer på Pax i disse dager. Min interesse i saken har vært som historisk orientert samfunnsforsker, eller for å si det medisinsk-sosiologisk: en form for samtidsdiagnose. OUS- debatten eksploderte i 2019, da det gikk opp for både den ene og den andre at helseminister Høie ville nedlegge Ullevål sykehus, et av Nord-Europas fremste akuttsykehus, som ifølge Gjørv-kommisjonen etter 22. juli-massakren leverte «kirurgi i verdensklasse».

1. Fusjonismen, med dens vekt på stordriftsfordeler («stort er godt») var lenge en av Aps spesialiteter, som nå er blitt en av Høyres fanesaker.

Min inngang til OUS-striden gikk via et annet fusjonsprosjekt: Etableringen av nytt nasjonalmuseum på Vestbanen med fraflytting av Kunstindustrimuseet og Nasjonalgalleriet, begge spesialtegnet for sine formål, og nå også med en uviss skjebne for Arkitekturmuseet, tegnet av C. H. Grosch og Sverre Fehn og åpnet i 2008. Museumsfusjonen som hadde minimal støtte i fagmiljøet, var utpønsket av en avdelingsdirektør i Kulturdepartementet og effektuert av skiftende regjeringskonstellasjoner. Da prosjektet omsider nådde offentligheten, var det i realiteten allerede avgjort. I 2009 ble nybygget på Vestbanen ifølge kulturminister Trond Giske angitt å ha en prislapp på 3,5 milliarder kroner, i 2019 har beløpet steget til vel 6 milliarder. Fusjonen har ikke vært en sak for Stortinget etter at den passerte der i 2003.

Annonse

«Vi finner det nytteløst å fortsette dette ordskiftet.»
«Mitt anliggende er kvaliteten på den offentlige debatten i Norge.»