Annonse
00:00 - 05. juli 2019

– Ullevål skal bli partert

Ullevål sykehus er vedtatt nedlagt. Det er ikke foretaksmodellen sin skyld, mener stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner.

Vi har fått en oppvisning i uklarhet om roller, sier Høyres Michael Tetzschner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Annonse

Dette er saken

  • 20. juli vedtok helseforetakene å gå videre med planene om å legge ned Ullevål universitetssykehus i Oslo. Planen er å bygge nye sykehus på Gaustad og Aker.
  • Nedleggelsen er blitt møtt med mye motstand, blant annet fra fagmiljøene.
  • Innvendingene er at Gaustad-tomten er for liten og at behandlingen av akuttpasienter ved de nye sykehusene ikke vil bli like trygg som i dag.
  • Sykehusene er anslått å koste 37 milliarder kroner, og skal stå ferdig i 2030.
  • Michael Tetzschner sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Høyre, og har uttrykt motstand mot planene som foreligger.

– I forrige uke skrev du i et innlegg i Aftenposten at nedleggelsen av Ullevål sykehus ikke kan delegeres vekk fra Stortinget. Har du tenkt å ta opp saken på tinget nå?

– Nå kommer jo en sak til Stortinget som er varslet i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg håper at den nye lederen for det regionale helseforetaket OUS, Morten Reymert, vil se nøyere på de innspillene som har kommer fra faglige hold, både på Ullevål og Rikshospitalet, som gjør at man får satt denne prosessen inn i et riktigere spor.

– Ja, hvorfor har egentlig prosessen havnet i feil spor?

– Vi har mottatt mange og likelydende rapporter om at den administrative ledelsen ikke har klart å etablere en ramme for medvirkning og kommunikasjon med fagmiljøet. Det er en bekymring for at Norges største og beste akuttsykehus skal bli partert og fordelt på en måte som gjør at man mister de kvalitetene vi vet at sykehuset har i dag.

– Men ditt eget parti stemte jo i sin tid for foretaksmodellen, som har overført ansvaret for nedleggelsen av Ullevål sykehus til helseforetakene. Det var kanskje litt dumt?

– Spørsmålet tar utgangspunkt i noe annet enn det Stortinget vedtok. Dersom man går igjennom formålet bak loven fra den gang, står det ikke der at alminnelige regler for saksforberedelse for utredning er satt til side. Tvert imot må det sees i lys av annen lovgivning. Foretaksmodellen overlater ikke beslutninger i så store og svært avgjørende saker til et styre.

– Mange i fagmiljøet har vært kritiske til foretaksmodellen, nettopp fordi de mener den legger opp til å la byråkratiet dominere fagmiljøet. Er du uenig i det?

– Nei, jeg er ikke uenig i det, men dette så langt unna det Stortinget selv så for seg med helseforetaksmodellen at jeg mener man ikke kan bruke Ullevål som et eksempel på at den ikke fungerer, selv om jeg er klar over innvendinger mot den.

– Så vi kan ikke bruke Ullevål som et eksempel på hvorfor vi bør skrape hele foretaksmodellen?

– Det kan jo være en begrunnelse hvis det er slik at man mener at foretaksmodellen åpner for dette, men jeg mener at den ikke gjør det. En lojal etterlevelse av stortingsvedtaket fra 2001, da denne loven ble satt til verden, fratar ikke stortinget reell innflytelse på offentlige utgifter av denne størrelsesordenen. Selv styret som nå vil forsere dette prosjektet innser de at de må til Stortinget for å innhente penger og garantier. Stortinget kan ikke hverken bevilge penger eller gi garantier for store låneopptak uten å kjenne alle sider av saken.

– Helseminister Bent Høie er blant dem som ønsker å legge det nye sykehuset til Aker og Gaustad. Styret har uttalt at det var avgjørende i prosessen. Er du uenig med helseministeren din?

– Høie har etter hva jeg kjenner til ikke truffet en beslutning basert på utredningsinstruksen. Det vises til et såkalt «målbilde», som jeg ser at styret holder over seg. Det setter styret i en umulig posisjon. Vi har fått en oppvisning i uklarhet om roller, fordi et styre må og skal vurdere alle sider av saken og, ut ifra sitt ansvar, gi en anbefaling videre. Her har styret vært bundet til en konklusjon og når denne konklusjonen er meddelt ovenfra på et obskurt grunnlag blir hele beslutningsprosessen preget av det.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»