Annonse
12:02 - 22. mai 2019

Demokrati eller autokrati i India?

Dersom Narendra Modi og BJP får fornyet tillit er det god grunn til å forvente at de autokratiske tendensene vil forsterkes ytterligere.

Den sittende regjeringen i India under ledelse av statsminister Narendra Modi anklages for autokratiske tendenser. Foto: Atul Loke/Getty Images
Annonse

India er verdens største demokrati. Og det er et fungerende demokrati i den forstand at det avholdes reelle valg hvor den sittende regjeringen vil gå av ved tap. India er ikke et halvdemokrati som Russland eller Tyrkia: man har hatt jevnlige valg siden uavhengigheten i 1947, en betydelig lengre periode enn de fleste land i Øst- og Sør-Europa, Latin-Amerika og Afrika.

Samtidig anklages den sittende regjeringen under ledelse av statsminister Narendra Modi for autokratiske tendenser. Anklagene handler om bruk av vold, manipulasjon av statsinstitusjoner, demonisering av motstandere og annet som burde være fremmed i det sekulære og langt på vei liberale demokratiet India ofte har ønsket å fremstå som.

I lyset av parlamentsvalget som avsluttes i morgen, 23. mai, spør vi her om det er noe i disse anklagene, og hva de i så fall betyr.

Oppslutningen om demokrati som styreform er formidabel i India. To store spørreundersøkelser (State of Democracy in South Asia – SDSA) foretatt av det anerkjente Centre for Studies of Developing Societies i New Delhi viste at nitti prosent av inderne foretrakk demokrati fremfor andre styreformer. Indere deltar entusiastisk i valg, selve valget er ofte en stor begivenhet, og deltagelsen er høyere enn i både norske kommunevalg og amerikanske presidentvalg. De fattige stemmer i høyere grad enn middelklassen og valgdemokratiet har utvilsomt bidratt til en «stille revolusjon» – de marginaliserte og de lavere kastenes inntog i politiske posisjoner. Den indiske nasjonalforsamlingen er derfor i stor grad representativ, og gjenspeiler det mangfoldige indiske samfunnet.

På den annen side viste SDSA-undersøkelsene at selv om indere flest ønsket demokrati, var de ikke like opptatt av lov og orden, uavhengige statsinstitusjoner eller meningsmangfold. De er altså ikke demokrater i en utvidet forstand. Nylig viste det amerikanske Pew Research Center at oppslutningen om demokratiet går ned globalt sett, og av de store landene er India blant dem med mest dramatisk nedgang. I The Economists demokrati-indeks karakteriseres India som et «flawed democracy». Her er India i selskap med land som USA og Argentina, men det er retningen som bekymrer. India har falt fra en 27. plass til 41. plass siden Modi vant valget i 2014, og det er særlig landets politiske kultur og borgerrettighetenes status som trekker ned.

Et nyttig utgangspunkt for å vurdere autokratiske tendenser hos demokratisk valgte ledere finnes i boken How Democracies Die av statsviterne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt. De er mest opptatt av USA, men indikatorene deres har allmenn anvendelighet.

Den første indikasjonen er når de demokratiske spillereglene blir endret, for eksempel valgordningen. Dette har Viktor Orbán gjort i Ungarn og Erdogan i Tyrkia de senere år, men det har ikke skjedd i India under Modi. Det som imidlertid skjer i India er at de eksisterende reglene brytes. Dette gjelder særlig den indiske valgkommisjonens regler for hvor mange penger kandidater som stiller til valg kan bruke på sine kampanjer, og hva som er lov å si i taler og intervjuer. Dette er regler, og ikke lover. Så når kandidater for Modis parti for eksempel omtaler den indiske hæren som «Modis hær», får de kritikk fra valgkommisjonen og ilegges straff – i ett tilfelle forbud mot å drive valgkamp. Men det er sjeldent og det er frivillig for partiene å etterleve valgkommisjonens påbud. Kommisjonens makt er basert på en «gentlemen’s agreement». I dag er det stadig flere brudd på disse reglene og Modis parti BJP leder an.

En neste indikator angår demonisering av politiske motstandere. Dette er tydelig i Modis India og gjelder særlig spørsmål om forholdet til utlandet og spesielt til Pakistan. Politiske motstandere karakteriseres som «antinasjonale» eller oppviglere. Det har de siste årene også vært mange tilfeller av vold og drap, særlig av muslimer mistenkt for salg av kyr for slakt. Hindunasjonalistiske aktivister oppfatter kuslakt som et angrep på et nasjonalt symbol. Det bekymringsfulle er at gjerningsmennene gjerne slipper unna straff, og at de ikke fordømmes av landets politiske ledelse. Trolling i sosiale mediene er imidlertid det nye effektive våpenet. En hel hærskare av hindunasjonalistiske aktivister har vist seg særdeles effektive når det gjelder å bringe motstandere til taushet. Både volden og trollingen er uttrykk for en vilje til å bruke metoder som effektivt forhindrer meningsbrytning i offentligheten. Å bringe motstandere til taushet er en tredje indikasjon de amerikanske statsviterne peker på som tegn på autokratiske tendenser. I lys av dette er det tross alt positivt at det ikke er flere drepte så langt i valgkampen enn ved tidligere valg.

En hel hærskare av hindunasjonalistiske aktivister har vist seg særdeles effektive når det gjelder å bringe motstandere til taushet.

Et siste tegn på autokratiske tendenser er når borgerrettigheter som tale- og trykkefrihet svekkes. Selv om India ikke har endret lovgivningen på dette området, slik Ungarn, Tyrkia og Russland har gjort, så har det i realiteten vært en kraftig innsnevring av retten til å kritisere sittende regjering i form av selvsensur. Dette er i stor grad et resultat av voldstrusler mot enkeltmennesker, som forleggere og kulturpersonligheter, og drap på kritiske journalister. Populære nyhetsprogrammer er svært aggressive i tonen og populistiske nyhetsankre får stadig mer plass i et sterkt konkurransepreget medielandskap. Regimekritiske medier risikerer å miste offentlige annonseinntekter. Også dette har vi sett tidligere, men omfanget og graden av frekkhet er nytt.

Demokratiet hviler på et sett av formelle spilleregler, men forutsetter også at uskrevne regler følges. At man ikke demoniserer men respekterer motstandere; at man anerkjenner opposisjonens demokratiske funksjon; og at institusjoner får fungere som intendert snarere enn slik loven i sin enkle bokstav sier. Trump er på godt og vondt en mester i å bryte uskrevne regler. Til sammenligning kommer statsminister Modi heldigere ut. Han fremstår stort sett som en demokratisk leder med populistiske og nasjonalistiske trekk. Men hans aktivister er mindre tilbakeholdne. De bryter både skrevne og uskrevne regler, motarbeider aktivt det frie ord, mobber motstandere og truer med vold. De har byttet ut straffbare handlinger som mord med gråsoneforbrytelser som mobbing og trusler. At Modi lar det skje er bekymringsfullt.

Dersom Modi og BJP får fornyet tillit er det god grunn til å forvente at disse autokratiske tendensene vil forsterkes ytterligere. Det er en reell fare for at India ved neste valg vil komme enda dårligere ut i sammenligningen med andre demokratier i verden.

Lars Tore Flåten

Seniorforsker, Institutt for forsvarsstudier

Francesca Refsum Jensenius

Førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, UiO

Kenneth Bo Nielsen

Førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, UiO 

Arild Engelsen Ruud

Professor, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO

Guro Warhuus Samuelsen

Førstelektor, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»