Annonse
00:00 - 29. mars 2019

– Hun er statsminister, ikke kommentator

Fem ganger ba Anette Trettebergstuen statsministeren om en beklagelse.

Ha engasjert seg i Ways of Seeing-debatten: Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen ba statsministeren beklage. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Annonse

Midt i debatten

Anette Trettebergstuen (f. 1981) er Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson.

Den 13. mars sa Erna Solberg at Ways of Seeing bidro til å gjøre det tøffere å være politiker. 

Solberg ønsket ikke å beklage sin kritikk da det ble kjent at Tor Mikkel Waras samboer var siktet for å ha tent på egen bil. Statsministeren ønsket heller ikke beklage under Stortingets spørretime denne uken. 

– Du måtte forlate Stortingets spørretime med uforrettet sak i går. Statsministeren mener hun ikke har noen grunn til å beklage. Hvorfor mener du at hun har det?

– Teateret er i månedsvis blitt utsatt for grove påstander fra medlemmer helt inn i Ernas regjering. De følte seg støtt av stykket, og gikk veldig hardt ut, tok til orde for politisk sensur av kunsten, og politianmeldte stykket. Etter at det begynte å skje ting rundt Waras bolig og situasjonen tilspisset seg, var det svært uklokt av statsministeren å omtale Ways of Seeing som truende og påstå at stykket bidro til å gjøre det tøffere å være politiker. Det er uttalelser statsministeren burde holdt seg for god for. Naturlig nok har det oppstått reaksjoner som følge av det hun har sagt, og hun burde beklage at hun brukte de ordene for å feie bort all tvil. Hvis ikke, fortsetter denne debatten, som jeg mener vi ikke burde ha i Norge i 2019, der Norges politikere kaster prinsippet om armlengdes avstand på båten.

– Hvor mange ganger ba du om en beklagelse før du ga opp?

– Det ble vel fem ganger.

– Har du gitt opp nå?

– Ja, hun ga veldig klart uttrykk for at hun ikke har noen plan om å beklage. Så da ender det vel der.

– Har ikke statsministeren bare brukt sin egen ytringsfrihet her?

– Jo da. Og det er fint at man diskuterer kunst, men statsministeren må tenke over sin egen rolle. Hun er statsminister og fremste representant for myndighetene. At hun i en så tilspisset situasjon sier at teatret har medansvar for at det er tøft å være politiker og spekulerer i hva dette stykket fører til, er for drøyt. Hun er ikke en vanlig kommentator, hun er statsminister.

– Statsministeren mener kunstnere må rette seg etter vanlige begreper om etikk og moral – er du uenig?

– Nei, men jeg tenker at kunstnere har den samme ytringsfriheten som andre. Det er et poeng at kunsten skal være provoserende og utfordrende, men kunstnere har også regler å forholde seg til. Politiet har gått gjennom stykket, det er ingenting der som er over grensen for hva som er ulovlig.

– Har du sett Ways of Seeing selv?

– Nei, dessverre.

Jeg forstår godt at kunstnerne og Black Box ikke kan slå seg til ro med dette.

– Hvordan hadde du reagert dersom en teatergruppe filmet fasaden på boligen din?

– Jeg hadde sikkert ikke syntes at det var noe kult, men jeg hadde forsvart retten deres til å gjøre det.

– Hva skjer med denne saken nå?

– Tja, si det. Jeg forstår godt at kunstnerne og Black Box ikke kan slå seg til ro med dette. Totalbildet blir hengende ved dem så lenge ikke statsministeren beklager og lukker saken. Statsministeren ga dem kjeft, og det synes jeg er vanskelig å godta.

– «Kunsten kan og skal være kritisk», sier statsministeren. Hva slags maktkritisk kunst tror du Erna Solberg setter pris på?

– Tydeligvis en annen type kunst enn det mange av oss andre setter pris på! Man kan ikke mene at kunst skal provosere, men bare provosere alle andre enn oss selv. Vi må tåle at vi blir utfordret. Regjeringen har lagt frem en kulturmelding der et av hovedpoengene er at vi trenger mer provoserende kunst. Men bare når det ikke provoserer høyresiden selv, virker det som.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»