14:54 - 20. februar 2019

Argumentene dreier seg om betegnelser og personhets

Geir Pollestads innlegg om miljøtoppene har lite mer å by på enn usaklige karikaturer.

Geir Pollestads (Sp) debattinnlegg er et skoleeksempel på personargumentasjon. Påstandene handler ikke om innholdet i den klimapolitiske debatten, men om deltagerne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix  Berit Roald / NTB scanpix

«Likheten mellom klimaeliten og enkelte ekstreme religiøse sektledere er stor», skriver Geir Pollestad (Sp) i Dagbladet. Han følger opp med en karikatur av miljøbevegelsen: «ikke noe [er] mer gravalvorlig og humørløst enn norske klimatopper». De er en «snever sekt» med «tungetale» og «dobbeltmoral».

Pollestads innlegg er et skoleeksempel på personargumentasjon. Påstandene handler ikke om innholdet i den klimapolitiske debatten, men om deltagerne. Argumentasjonsformen kjennetegnes av en retorisk funksjon: den skal svekke troverdigheten til personene den er rettet mot.

Annonse

«Vi finner det nytteløst å fortsette dette ordskiftet.»
«Mitt anliggende er kvaliteten på den offentlige debatten i Norge.»