Annonse
14:54 - 20. februar 2019

Argumentene dreier seg om betegnelser og personhets

Geir Pollestads innlegg om miljøtoppene har lite mer å by på enn usaklige karikaturer.

Geir Pollestads (Sp) debattinnlegg er et skoleeksempel på personargumentasjon. Påstandene handler ikke om innholdet i den klimapolitiske debatten, men om deltagerne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix  Berit Roald / NTB scanpix
Annonse

«Likheten mellom klimaeliten og enkelte ekstreme religiøse sektledere er stor», skriver Geir Pollestad (Sp) i Dagbladet. Han følger opp med en karikatur av miljøbevegelsen: «ikke noe [er] mer gravalvorlig og humørløst enn norske klimatopper». De er en «snever sekt» med «tungetale» og «dobbeltmoral».

Pollestads innlegg er et skoleeksempel på personargumentasjon. Påstandene handler ikke om innholdet i den klimapolitiske debatten, men om deltagerne. Argumentasjonsformen kjennetegnes av en retorisk funksjon: den skal svekke troverdigheten til personene den er rettet mot.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»