Kronikk

Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood

Bort med unnfallenhet, bortforklaringer og dansen rundt en døende gullkalv. Inn med realitetsorientering og inspirerende fremtidssatsing!

Kjære Erna,

Jeg kjenner deg ikke, men har møtt deg ved flere anledninger. Du er dyktig, hyggelig og vennlig. For veldig mange barn er du også landsmoderen som sikrer dem en trygg fremtid.

Gode foreldre vet godt at våre barn lærer lite av det vi sier, men mye av det vi faktisk gjør. Hvis vi lyver, lærer våre barn at det er greit å lyve. Snakker vi stygt om andre, lærer våre barn at baksnakking og mobbing er greit. Hvis vi skyver ansvaret fra oss, lærer våre barn at det er greit å ikke ta ansvar for egne ord og handlinger. Hvis vi vrir oss bort fra realitetene med elegante bortforklaringer, lærer våre barn at det er smartere å late som om utfordringene ikke finnes enn å se dem i øynene.

Dere setter standard og er eksempler for oss alle. Jeg tviler på at du og regjeringen lyver noe særlig for oss, men jeg hører fler og fler av dem som jobber i etater og direktorater bekymre seg over at de aldri har opplevd større avstand mellom skjønnmalende politisk retorikk og reell virkelighet. Det er farlig, for det river ned tilliten til dere.

Når du for eksempel sier at du vil «skjerpe målene slik at Norge gjør «vår del» for å unngå farlige klimaendringer», mens du styrer etter 13 prosent utslippskutt i klimagasser frem mot år 2030 sier du en ting og gjør noe helt annet. Du sier at barna kan være trygge og ber oss voksne lage flere barn til en trygg fremtid, mens du velger å sette kursen rett inn i de farlige endringene. Ja da, alle vet at Norge ikke kan redde verden, men vi som har tjent oss styrtrike på å være en av verdens verste forurensere (målt etter utslippene uansett hvor de skjer), må selvsagt gå foran!

Vi vet godt at klimaendringene vil bli en eksistensiell utfordring og at vi i akselererende grad ødelegger planeten vår, men du viker unna tiltak som monner. Vi vet godt at vekstfilosofien har spilt fallitt, likevel fortsetter du å styre etter den. Vi vet at atomkrig på ny er en reell mulighet, men av lojalitet til USA vil du ikke kjempe mot atomvåpen mens du gjerne bidrar til deres våpeneksport. Vi vet godt at alles kamp mot alle med militær makt og penger som virkemiddel leder galt av sted, men allikevel slutter du stilltiende opp om Donald Trumps linje. Til tross for at gode verdier, sterke fellesskap og trygge mennesker er vår viktigste fremtidskapital.

Mon tro hvordan det hadde sett ut hvis du i stedet for pragmatisk kompromissledelse og vekstfilosofi sverget til verdibasert ledelse og langsiktig bærekraft? Da ville du nok valgt menneskers trygghet som overordnet mål. Du ville stilt krav om at regjeringsmedlemmene satte et eksempel for oss alle i ord og gjerning. Du ville prioritert langsiktig effekt foran kortsiktig popularitet. Fremtidige generasjoners livskvalitet ville vært viktigere enn å tjene mest mulig penger til voksengenerasjonens forbruk og pensjon.

Utvikling av et bærekraftig alternativ til vekstfilosofien ville vært viktigere enn gevinster i finans og på børs. Du ville styrt med omsorg og krav som to sider av samme sak, truffet prinsippvalg og delegert mest mulig myndighet og ressurser til de som gjør jobben.

Et helt nytt utdanningskonsept ville vært viktigere enn motorveier og flyplasser. Trygghet for kvinner før, under og etter fødsel ville vært viktigere enn å få KrF inn i regjering og sikre ditt ettermæle som borgerlig byggmester. Kampen mot klimaendringer og forsøpling av verdenshavene ville vært viktigere enn det meste annet, ikke minst enn å subsidiere enda mer leting etter olje og gass.

Kjære Erna, det er NÅ du har posisjon til å vise at du bærer ansvaret på alles vegne og sette ny kurs. Det er NÅ du er statsminister i landet som har verdens beste utgangspunkt. Det er NÅ du kan velge om våre barn i fremtiden skal huske deg som statsministeren som så utfordringene i øynene og satt ny kurs eller den som dyrket ansvarsfraskrivelse, bortforklaringer og intetsigende pragmatisme da det gjaldt som mest. Om du skal fortsette å la deg lede av nettrollene og partyløvene eller om du skal heve deg over dem og vise vei!

Å legge skylden på deg og regjeringen for alt som ikke fungerer er selvsagt like urimelig som å legge skylden på soldatene for Natos nederlag i Afghanistan og misère i Libya. Det førstnevnte er vi alle medskyldige i, det sistnevnte er politikernes, admiralenes og generalenes skyld. Det ville også vært nesten like urimelig som å legge skylden på motstandsbevegelsen for norsk antisemittisme og kollektive svik mot jødene i 1942. Det er imidlertid ikke urimelig å bebreide dere for at dere dyrker kortsiktig popularitet, er dårlige eksempler og viker unna de store spørsmål.

Hvis vi vil, kan vi jo sette et inspirerende eksempel for hele verden ved for eksempel å beslutte å la oljen og gassen som ikke er funnet, ligge der den er, og bruke all den fantastiske kompetansen fra næringen til å skape nye bedrifter og næringer. Det er vanskelig å se for seg et sterkere internasjonalt eksempel enn at vi som lett kunne øse penger fra Sareptas krukke lot det være.

Hvis vi skal få tilbake fremtidsoptimismen, må vi både tro på at dere ser utfordringene i øynene, og se at dere faktisk gjør noe med dem. At dere ivaretar kommende generasjoners trygghet ved å ta nødvendige beslutninger i dag. Bort med unnfallenhet, bortforklaringer og dansen rundt en døende gullkalv. Inn med realitetsorientering og inspirerende fremtidssatsing! Da vil fødselsratene vokse igjen.

Hvorfor ikke investere halvparten av statens årlige overskudd fra olje- og gassektoren i kraftfull satsing på klimavennlige bedrifter i distriktene, samt utdanning, forskning og gründervirksomhet med omfattende incentivordninger og mange internasjonale stipendiater?

Kjære Erna, der Une Bastholm faktisk er realitetsorientert og peker retning fremstår du og ditt team som gårsdagens svar på gårsdagens utfordringer. Men det er ikke for sent enda, du har et par år på deg.

Vennlig hilsen!

Robert Mood

Pensjonert generalløytnant

Mer fra Kronikk