Annonse
00:00 - 16. november 2018

Sjakktrekkene som skapte en merkevare

Over en million nordmenn følger remisene som tikker inn når Magnus Carlsen forsvarer sin VM-tittel i verdens vakreste duell. Hvordan kom vi hit, spør Atle Grønn og Hans Olav Lahlum.

Ensom tosomhet: Tigran Petrosjan og Bobby Fischer duellerer i 1971. Å nå toppen i den høyst individuelle øvelsen sjakk er en ensom skjebne. De største geniene, som Fischer eller Magnus Carlsen, må føle seg som fremmede i verden. «Det er ingen som fullt ut kan forstå meg», har Carlsen tidligere sagt. Men nå har han funnet sin likemann i Fabiano Caruana, «den nye Fischer». Foto: Domingo Zenteno/Ap/NTB scanpix
Annonse

En bekjent av oss, langt fra sjakkmiljøet, kommenterte tv-sendingen fra første VM-parti mot utfordreren Fabiano Caruana: «Sjakk er en merkelig sport. To mann rundt et bord i syv og en halv time – og til slutt vinner ingen.»

Vi kaller det remisenes estetikk. I verdensmesterskapet i sjakk triumferer remiskonseptet med sin spesielle dynamikk. Alle vet jo at rekken av remiser blir brutt til slutt, men vi vet ikke når og av hvem. Det er denne spenningen som gjør at Norge halvveis stopper opp når Carlsen kjemper om sjakktronen. Slik var det også i Sovjetunionen da mesteren Anatolij Karpov og utfordrer-rebellen Garri Kasparov spilte 17 remispartier på rad i 1984/85 – regnet som en av de mest dramatiske VM-kampene i historien.

Mye har endret seg siden Karpov og Kasparov. VM-kampene er i dag, ifølge Karpov, «latterlig korte», tilpasset vårt rastløse informasjonssamfunn. Men mye er også likt, blant annet fascinasjonen det brede publikum deler for det ensomme sjakkgeniet på toppen. På et lavere nivå, hos hobbyspillerne, har sjakkspillet klart seg forbausende godt: Sjakk spilles i dag av flere mennesker enn noen gang, selv om hovedarenaen har forflyttet seg fra det sjarmerende trebrettet i stua til dataskjermen og mobiltelefonen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme
Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem