Annonse
00:00 - 30. november 2018

Forfattere med minoritetsbakgrunn risikerer at verkene deres ikke tas seriøst, skriver Sumaya Jirde Ali.

Forfattere med minoritetsbakgrunn risikerer at verkene deres ikke tas seriøst, skriver Sumaya Jirde Ali.

Annonse

Ti år etter Mangfoldsåret 2008 er norske forlag like homogene som det de var på 50-tallet, meldte Morgenbladet tidligere i år. 6 av 601 ansatte har ikke-vestlige navn. Videre vet vi at altfor mange bøker utgis årlig, ifølge Forleggerforeningen var det 55 797 bøker i alle bokgrupper i 2017, og norsk litteraturverden er som kjent en liten boble hvor (nesten) alle kjenner alle: Redaktøren min i Aschehoug er også redaktør for min redaktør i Samlaget.

De som rusler i litteraturoffentlighetens korridorer, har som oftest likt sosioøkonomisk utgangspunkt. Altså, når norske kritikere både fødes og oppfostres i omgivelser hvor de fleste både tenker og ser med det samme blikket sosialt, kulturelt, politisk og geografisk, vil dette selvsagt farge det kritiske blikket.

Det første trikset som bidrar til å snevre inn kritikken, er kategorisk inndeling av litteratur. Bokanmelder i Dag og Tid Merete Røsvik Granlund skrev om Zeshan Shakars oppvekstroman Tante Ulrikkes vei: «Her har vi ikkje berre ein sterk debutroman, men også kanskje den store, norske innvandrarromanen som med jamne mellomrom har vore etterlyst.» Betegnelsen innvandrerroman er også blitt brukt om Khalid Hussains Pakkis (1986) og Jonas Hassen Khemiris Et Øye Rødt (2005). Jeg vet gjennom forlagsvenner om alt snakket rundt den store norske innvandreromanen. Men ingen snakker om hvilke kriterier som gjør en innvandrerroman til en innvandrerroman. Må den være skrevet av en innvandrer? Må det være en roman med en eller flere karakterer som prater gebrokkent norsk, eller har typiske innvandrernavn? Kritikere og andre som bruker betegnelsen, forklarer aldri for allmennheten hva de konkret legger i begrepet, og hvorfor det er relevant for verket som anmeldes.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Forteljinga handlar om at vi har behov for å høyre til eit fellesskap og bidra med noko meiningsfullt.»