Francis Fukuyama tenker feil om identitetspolitikk, skriver Mohamed Abdi.

I det siste har professorer ved eliteuniversiteter, som Mark Lilla og Steven Pinker gitt ut bøker med en malplassert kritikk av identitetspolitikk. Nå kaster også Stanford-universitetets berømte statsviter, Francis Fukuyama, seg på denne «trendy» stilen med sin kommende bok

Fukuyama var nylig i Norge og holdt et foredrag for studenter ved Universitetet i Oslo, og i et intervju med Klassekampen gir professoren en del merkelige og unyanserte utsagn. Ifølge Fukuyama er nemlig identitetspolitikk ikke bare «oppsplittende», men også et nytt, farlig politisk skifte.

Fukuyamas kritikk får meg til å tenke på noe Kwame A. Appiah, en professorkollega av Fukuyama, skrev i tidsskriftet Daedalus:

I am never quite sure what people mean when they talk about «identity politics». Usually, though, they bring it up to complain about someone else. One’s own political preoccupations are just, well, politics. Identity politics is what other people do.