Annonse
00:00 - 26. mai 2017

En takk til skjønnlitteraturen

Er det uetisk å lese skjønnlitteratur hvis de levende modellene protesterer? Jeg fortsetter å lese fordi jeg elsker det, skriver Sissel Gran.

Annonse

Sissel Gran snakker mer om virkelighetslitteraturen på Morgenbladets podcast. Abonner gratis via Itunes eller lytt her:

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har benyttet meg av klienthistorier i undervisning, veiledning og skrivning i løpet av snart førti år i psykologfeltet. Jeg står i gjeld til hundrevis av mennesker som har delt av sitt liv, de fleste presentert i omskrevne historier eller i sammensatte mosaikker, som vi terapeuter ofte kaller det, øvelser vi er ganske gode i for å anonymisere og beskytte kildene våre. Til tross for alle forkledninger, mener noen å kjenne igjen andre eller seg selv. Jeg brukte meg selv som et grelt eksempel i en tekst da jeg var skribent i Aftenposten, riktignok uten å si eksplisitt at «dette er meg». En leser skrev et rasende brev og anklaget meg for å ha brettet ut hennes personlige historie for hele verden, hun lurte på hvordan jeg hadde fått tak i den. For slik er virkeligheten: ganske lik for mange. Det er egentlig ikke så mange måter å være ulykkelig og elendig på.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det kan se ut som om skolen ignorerer betydningen av sansemotorisk aktivitet.»
«Hellands tilnærming vil gjøre det forkastelig å kritisere en ideologi som ufornuftig.»
«Kommentatoren har falt i motsatt grøft.»