Annonse

Annonse

00:00 - 06. januar 2017

Ulven og moralen

Hva man velger å være redd for, henger sammen med ens verdisett.

Sint ulv: «Ulver er ålreite dyr. Ulven spiser bl.a. sau og elg.» (kilde: ulv.no) Foto: Westend61 / Getty Images

midt i debatten

Ketil Skogen
Seniorforsker ved Nina – Norsk institutt for naturforskning. Mener ulvedebatten først og fremst handler om grunneiernes jaktinteresser.

 

– I en kronikk før jul skrev du at vi i ulvestriden ser en ny allianse mellom grunneiere og arbeiderklasse. Forklar!

– Dette er ekstra tydelig røde Hedmark, hvor en kommune som Åsnes inntil nylig hadde kommunestyrerepresentanter fra NKP. Det er den samme kommunen som Gunnar Gundersen kommer fra, han som nå fronter dette for Høyre, samtidig som han er en av de store skogeierne i området. I et område hvor klassemotsetningene har vært store, sveises nå grunneierne og de tradisjonelt eiendomsløse sammen i konfrontasjon med en ytre fiende, som altså ikke bare er ulven, men også dens forsvarere.

– Den urbane, liberale eliten?

– Ja, men husk at eliten også har flyttet til bygda, hvor det nå også er mange som forsvarer ulven. Så dette er ikke bare by mot land.

– Hvordan tolker du, i lys av dette, opprøret i Hedmark Høyre?

– Hedmark Høyre er grunneierpartiet over alle. De har nesten alltid vært frontet av store skogeiere, og nå reagerer de på statlig innblanding i råderetten over deres eiendom. Husk at det er snakk om millioner av kroner i inntekter fra jaktutleie. Men mange opplever nok også at de tilhører en bygdekultur, og de føler seg overkjørt av miljømyndighetene og synes de sloss mot en urban elite, selv om de selv er søkkrike og mektige. Akkurat som Trumps allierte i USA, klarer de å fremstille seg som anti-elite.

– I dette bildet forsvinner folks frykt for ulven rundt inngangspartiet til huset sitt. Det har ingen betydning?

Akkurat som Trumps allierte i USA, klarer de å fremstille seg som anti-elite.

–  Vi kan alle føle frykt for mange ting, men dette handler jo ikke om hva det er sannsynlig at skal skje. Hva man oppfatter som mest truende henger sammen med ens verdisett. Hvilke farer man fokuserer på er også et moralsk spørsmål. Hvis man mener at ulven skal få eksistere, så tåler man dette, akkurat som folk på Grønland i Oslo tåler å gå gjennom Grønlandsleiret om natten fordi de liker tanken på Oslo som en flerkulturell by.

– Har ulvepolitikken handlet for mye om å holde ulven unna sau og for lite om å holde ulven unna mennesker?

– For ulvemotstanderne er hensynet til jakt mye viktigere enn hensynet til sauen. Men siden Småbrukarlaget og Bondelaget og Senterpartiet er så tunge politiske aktører, har de fått lov til å definere en agenda som man kan si er misvisende og vanskeliggjør konfliktdempende tiltak mellom de som egentlig står mot hverandre, nemlig jegere og grunneiere på den ene siden og folk med naturvernsengasjement, inkludert staten, på den andre. Det har aldri vært særlig mye sau i dette området.

–  Dyrearter, insekter og planter forsvinner nå i et halsbrekkende tempo, med potensielt store konsekvenser økosystemene i verden. Hvorfor har byfolk denne veldige omsorgen for akkurat den skandinaviske ulven, som vi fint klarer oss uten?

– Det folk ønsker, er en intakt natur, og der mener de at ulven hører hjemme. Så finnes det selvsagt noen ulveromantikere. Jeg er blitt oppringt av folk i Enebakk som gråt i telefonen da ulven deres var utsatt for trusler, men disse blir ikke hørt, selv om også dette er «reelle følelser».

 

Artikkelen ble endret 06.01. 2017.

Annonse