Annonse
00:00 - 14. oktober 2016

Åpent brev til Oslo kommune

Les Marianne Heiers tale til grunnsteinsnedleggelsen til det nye Munchmuseet i Bjørvika.

Kunstverk: Bildet er tatt av Kristine Jakobsen under øving ved atelieret til Edvard Munch på Ekely i Oslo. Babyene heter Myrna og Ilse. Foto: Kristine Jakobsen
Annonse

Tale

Denne teksten er en tale av kunstneren Marianne Heier som fremføres i anledning grunnsteinsnedleggelsen til det nye Munchmuseet i Bjørvika 14. oktober, sammen med Morten Krohg, Marthe Ramm Fortun, Silje Linge Haaland og Christian Tony Norum.

Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. 1

De gråblå skyer samler seg. 2

 

Tusenvis av mil skiller oss fra solen, men bygningen foran oss dekker den likevel. 3

 

En rovfugl har sat sig fast i mit indre. Dens klør har hugget sig fast i mit hjærte. Dens næb har boret sig ind i mit bryst og dens vingeslag har formørket min forstand. 4

 

Vi er her. Vi har kommet helt hit. Vi vet hvorfor vi er her.

Vi er

Vi er:

Arbeiderne på byggeplassen. 5

Arbeiderne i snø. 6

Arbeiderne på hjemvei. 7

Lever et sted i spennet mellom blåleira og Saturns ringer, Google og Galgeberg.

Vi er pynten på planeten Sult.

Attraktivt, glitrende, skinnende aktivum.

Overstrør den med tryllestøv og spennende, illegale stoffer dere håper barna deres ikke vet om.

Vi har sånne sorte øyne.

Vi lukter våt skog og aske. Terpentin, støv og råte.

Ser ting som ikke fins, hører lyder som ikke har navn.

Vi er stygge, gamle, grove. Spiller på lag med troll, kjemper og dverger.

Svømmer i sorte hull, skraper med neglene i vernissen over skjemaene, over pensjonsordningene, parkeringsplassene, planleggingsmøtene, referatene, strategiene.

Upassende.

Latterlige.

 

Jeg ville løyet om jeg sa vi kom i vennskap.

Vi sitter ikke ved samme bord.

 

Vi er:

Steinen i skoen.

Urolige, uberegnelige.

Puster så lett det går an mens man fortsatt er i live.

Det blir enklere for alle når vi slutter med det

og blir spøkelser.

Levende på utsiden, tomme på innsiden.

Kan ikke si noe de ikke alltid har sagt.

Kan ikke svare, ikke forsvare seg.

 

Mot den sunne fornuften som absorberer livet som en svamp.

Som tror risiko kan kontrolleres, livet styres, verden presses inn på Excel-ark.

Vi vil snakke om viktigheten av ekte fare, om skjønnheten i det som ikke er ferdig, ikke er planlagt, det som fortsatt kan bli, som ikke har navn.

Om å tape konkurransen, om det fornuftige i å styre mot konkurs.

Om å trenge inn i mysteriet.

Om det magiske i formen, streken, strøket, alltid nytt, sett for første gang.

Om det som ikke kan eies, ikke kan fanges.

Om stjernene på himmelen.

Om det som er i tid hva tigeren er i rom. 8

Om hat og lyst og avmakt.

Om det som er mulig.

 

Praksis er ikke synonym for produksjon, produksjon betyr ikke produkt.

Produkt er ikke ensbetydende med vare.

 

En grønn sol. 9

Det gule som skinner gjennom huden vår.

Det flammende røde.

Det dansende grønne, blå og fiolette.

Menneskenes ansikter er ikke lyserøde, beige eller brune.

De er gule, røde, grønne, blå, fiolette.

 

Forslag til vedtak:

I tilknytning til den offentlige kulturplanlegginga som nå pågår, vil vi åtvare mot ei sterkare byråkratisering av norsk kulturliv. Så lenge dei skapande kunstnarane ikkje har eit økonomisk grunnlag som set dei i stand til å leve av sitt yrke, og det frivillige kulturarbeidet blir halde nede av mangel på økonomiske midlar, kan dei skapande kunstnarane ikkje slutte opp om ein kulturpolitikk som først og fremst synest å ta sikte på å bygge ut eit nytt kulturbyråkrati. 10

 

Vi trenger ikke internasjonale arkitektkonkurranser og nye sofaer trukket i årets tekstiler.

Trenger ikke air condition, dimmere, hydrauliske pulter, vannbåren varme, universelt utformede kantineområder, eikegulv, designprofiler og logoer.

Vi trenger ikke flere planer, flere utredninger, flere rapporter, evalueringer, tilrettelegginger, inntjeningsprognoser, sammenslåinger og effektiviseringer.

 

Vi trenger

Flere nakne gulv, vinduer som kan åpnes, vegger som kan flekkes til, tak som ikke er dekket av reglementerte ventilasjonssystemer, lukt av spraybokser, terpentin, støv, kjeller, mugg.

Flere tanker uten navn.

Flere ord vi ikke kan.

Flere former, flere lyder, flere syner, rom for større vinger, høyere flukt og dypere dyp. Større mot, større brannfare, skarpere, mer presise analyser.

 

Vi trenger

Borgen, Verkstedhallene på Vestbanen, Seilduksgata 25, Sørligata 8, Akersveien 24-26, Sjokoladefabrikken, Sandakerveien 102/104, Lakkegata 21, Stavangergata 46, Schweigaards gate 33, Kongens gate 10, Youngs gate 6.

 

Vi flytter videre.

Takk, og farvel.

 

Fotnoter:

1 Sigbjørn Obstfelder, «Jeg ser», fra Digte, 1893

2 Sigbjørn Obstfelder, «Jeg ser», fra Digte, 1893

3 Umberto Boccioni og andre, Futurist Painting: Technical Manifesto, 1910, fra 100 Artists’ Manifestos, Penguin Classics, 2011

4 Edvard Munch, fra skissebok datert 1930 – 1935, Munchmuseet MM T 2547

5 Maleri av Edvard Munch, 1929 – 31, Munchmuseet

6 Maleri av Edvard Munch, 1909 – 10, Munchmuseet

7 Maleri av Edvard Munch, 1920, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

8 Georges Bataille, «The Accursed Share», an Essay on General Economy, Vol. 1: Consumption. Tr. Robert Hurley. Zone Books, 1991

9 Takamura Kōtarō, «A Green Sun», 1910, fra 100 Artists’ Manifestos, Penguin Classics, 2011

10 Arbeidsutvalget i Kunstneraksjon -74, Forslag til vedtak, Almannamøtet 30/9 1974, fra Eva Langes arkiv

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.