00:00 - 24. juni 2016

Byttet ut i det 87. minutt

Det er jo skuespillet jeg vil frem til. Dramatikken, de klare reglene, alle følelsene, dommeren, jeg vil ha en dommer som sier fra når jeg har gått for langt, skriver Linda Boström Knausgård om fotball og forelskelse.

Det er sommer. Det vet vi. Det er varmt. Sent. Jeg har ikke spist, og barna vil hele tiden at jeg skal gjøre mange ting, og det gjør jeg. Vanja er på overnatting hos en venn. Hun har tatt med seg pc-en min. Og Johns maskin har ikke mellomromtast. Så da tenker jeg: da slipper jeg å skrive. Går ut i Karl Oves arbeidshus for å spørre etter tåteflasken. Jeg finner aldri ting, selv om jeg går rundt i huset og leter i flere omganger. Karl Ove sier at den er i oppvaskstativet. Ja, det var jo et merkelig sted for den å være. Jeg sier at Vanja har tatt maskinen min og at jeg utsetter skrivingen til i morgen. Da sier han at jeg kan få låne hans. Hans? Men skriver ikke du, da? Nei.

Skal jeg virkelig skrive en artikkel om fotball og forelskelse, spør jeg.

Det er alltid bra å skrive, sier han.

Annonse

Kjetil Jakobsens artikkel om Norges vei til velstand og sosial likhet trenger noen utfyllende kommentarer.