Annonse
00:00 - 29. april 2016

Natt på museet

Geologisk Museum har et aldeles merkelig rikt rotsystem, skriver Markus Lindholm. Hva skal det nå bli av alt sammen?

Sympatisk blanding: På Geologisk museum kunne man utdanne seg til geolog, ta kurs i paleontologi, gruble over evolusjonens gåter, delta i ryktebørsen blant sprekkeferdige mineraljegere eller bare fortape seg i skjønnhet. Her: Fiskeøgle fra Svalbard. Foto: Jørn H. Hurum
Annonse

Om Munchmuseet hadde pakket sammen, ville det blitt en sak for Stortinget. Men det har nettopp skjedd i nabolaget. De tunge inngangsdørene på Geologisk Museum, som barna strevde med, er låst. Skjelettet av Tyrannosaurus er demontert og flyttet, sammen med den meterstore sjøskorpionen fra Tyrifjorden, fiskeøglene fra Svalbard og trilobittene fra Slemmestad, sammen med gruppen av bergkrystaller med blå anatas fra Hardangervidda, sammen med den lilla fluoritten fra Kongsberg, den kjempemessige, gulskimrende beryll-krystallen fra Dronning Mauds Land og smaragdene fra Minnesund. Borte er også den gulgrønne leukofanitten fra Langesundsfjorden, den digre stuffen med gull som to barn ved et tilfelle fant i Hordaland og den mørke naturskulpturen av mildt radioaktiv gadolinitt fra Setesdalen, hvis alvorstunge mystikk trollbandt.

Huset er stengt. Enkelte klenodier frister en hybeltilværelse i nabobygget, men det meste av de enorme geologiske samlingene er pakket vekk, og deres videre skjebne er uviss. Bygningen moderniseres, men det mangler nitti millioner kroner før museet kan åpnes for publikum igjen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Enhver by med respekt for seg selv skal bli en smartby.»