Annonse
00:01 - 15. januar 2016

En annen strikking er mulig

Jenny Keller er kritisk til den regelbundne strikketradisjonen, men mener det er mye godt opprør i ull.

Annonse

på kanten

Jenny Keller
Sammen med Markus Keller og Evy Andersen, forfatter av den radikale strikkeboken Strikk i strid.

– Det har gått en hard debatt her i avisen om hvor vidt den nye strikke­bølgen bygger på et gammel­dags kvinnesyn. Er deres bok, Strikk i strid, en ensom radikal stemme i et hav av konservatisme?

– Det er absolutt noe konservativt i strikking. Det er tradisjonsbasert og mange tenker at tradisjon betyr at man skal bevare. Det er vi uenig i. Tradisjonen er verdiløs om den ikke er i bruk, om det ikke er nytenkning.

– Hva tror du om anmelder Espen Søbyes mening: At det er noe masochistisk over å sitte og følge oppskrifter til minste detalj? Frivillig undertrykkelse, litt som i 50 Shades of Gray…

– Det å redusere kvinnehåndverk til natur, til og med seksuelt motivert fremfor å anerkjenne det som kulturuttrykk er et kjent grep for å undergrave viktigheten av så mangt som har opptatt kvinner. Men det er sant at det for mange er noe bevarende ved strikking. Om oppskriften sier et spesielt garnmerke må man strikke med det. Det er jeg motstander av, også i et antikapitalistisk perspektiv. Jeg tenker at dette er håndverk alle kan bruke og endre på. Derfor oppfordrer vi våre leser til å ta seg til rette i våre oppskrifter.

– Men om så mye bygger på tradisjon, hvor ligger det radikale i strikking?

– Det ligger i hvilke kretser som har omfavnet det. Jeg og mannen min, som jeg har skrevet boken med, møttes i Natur og Ungdom hvor vi strikket. Venstresiden omfavnet det på 70-tallet.

– Så har du eksempler på beinradikalt, frigjørende feministiskt strikk?

– Ja. Ta hønsestrikk som kom fra Danmark på 70-tallet. Det gikk ut på at man ikke skulle følge ferdige oppskrifter, men eksperimentere underveis i strikkingen. Det var hønsestrikkere som sto bak strikkegenseren på forsiden av Karpe Diems plate «Kors på Halsen…», med kniver, kors og hjerter i 2012.

– Men dette er jo alt nytt. Har strikking vært radikalt tidligere i historien?

– Mine forfedre og mødre lot opprøret vise seg gjennom eget kunsthåndverk. Min manns slekt derimot, la bort strikketøyet i det samme opprørets navn. Så det er to forskjellige feministiske responser på strikking. Men det har lenge vært et hemmelig språk i strikking. Strikket du for eksempel et hjerte i tommelen så var det en forlovelsesvott. Det er slikt vi ønsker å hedre. Vi laget for eksempel en selbuvott i homofarger. Det er en stolt tradisjon vi kvinner har og som kan brukes på så mange fine måter. Om man har noe på hjertet er dette en måte å få det ut på.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse