15:15 - 12. mars 2020

Rettsløs æresrett

Forfatterforeningens granskningskomité konkluderer med at æresretten ikke oppfylte krav til rettssikkerhet.

Uenige om æresretten: – Vi merker oss at granskningskomiteen ikke nøyer seg med å legge frem sin konklusjon for Forfatterforeningens medlemmer, men at de også rykker ut med kronikk i Aftenposten. Det tyder på de ønsker å være aktører i debatten, sier Tore Rem, som er bokaktuell sammen med Kjartan Fløgstad og Espen Søbye. Arkivfoto: Christian Belgaux

På årsmøtet i fjor bestemte Den norske Forfatterforening (DnF) at det skulle nedsettes en granskningskomité for å «gå gjennom alle sider ved æresrettens arbeid», det vil si foreningens interne krigsoppgjør etter frigjøringen i 1945. Beslutningen kom i kjølvannet av en omfattende offentlig debatt etter at DnF under sitt 125-årsjubileum i 2018 utstedte en offisiell beklagelse til 17 av forfatterne som av æresretten ble idømt straffer som bot eller publiseringsforbud i en gitt tidsperiode. Forfatteren Kjartan Fløgstad var blant de skarpeste kritikerne av beklagelsen, og meldte seg ut av DnF i protest fordi han ikke kunne «bli stående i en forening som ber jødehatere, rasister og holocaustfornektere om unnskyldning».

Granskningskomiteens rapport er nå på vei ut i offentligheten, men komiteen har allerede røpet konklusjonen i en kronikk i Aftenposten. Der skriver komiteens fire medlemmer – juristene Geir Woxholth, Anine Kierulf og Jørn Øyrehagen Sunde og historiker Guri Hjeltnes – at «æresrettens virksomhet og avgjørelser er høyst historisk forståelige», men «[s]samlet sett oppfyller de imidlertid ikke de krav til rettssikkerhet som mennesker hadde og har rett til å forvente i en rettsstat».

I kronikken skriver komiteen videre at æresrettens «virke innebar også et brudd med foreningsdemokratiet», og at dommene i enkelte tilfeller berørte forfatternes «ytringsfrihet og allmennhetens informasjonsfrihet, gjennom det som i praksis ble publiseringshindringer».

Annonse